Ingelinn Lossius-Skeie (FrP): Det foretas ingen kartlegging av engelskferdigheter innen lesing, skriving og lytting på voksenopplæringsområdet. Mangel på differensiering i engelskundervisningen viser seg å være et praktisk hinder for fremgang og integrering for innvandrere, flyktninger og asylanter.
Hvilke synspunkter har statsråden omkring dette og hvordan jobber regjeringen for å sikre et godt tilbud til denne gruppen?
Begrunnelse
Elever på voksenopplæringen i landet har vidt forskjellige utgangspunkt for engelskundervisning. Hva de har fått av engelskundervisning i hjemlandet er veldig ulikt fra land til land og i ulike regioner av landet. Noen har et nivå fra hjemlandet som for tilsier at de burde begynne på 1. klasse nivå, andre på for eksempel 5. - eller 10. klasse-nivå. Likevel skjer det ingen differensiering av elevene med hensyn til bakgrunnskunnskaper. På Grunnskoletrinn 1 (GS 1) undervises det etter kompetansemålene for 7. trinn, selv om mange elever ikke kan noe engelsk fra tidligere. Dette problemet drar de med seg til GS 2.
Det blir som om vi skulle blande norske førsteklassinger med norske tiendeklassinger. Vi ville aldri gjort det med vanlige grunnskoleelever, men vi gjør det altså med flyktninger på voksenopplæringen. Resultatet er at elevene som er på 1. klassenivå, ikke har nytte av undervisningen på voksenopplæringen.
Det er veldig vanskelig for elever som ikke kan noe norsk og holder på å lære dette, samtidig som de skal lære enda et nytt språk, altså engelsk. Spesielt siden de må oversette både glosen og ordet glosen blir oversatt til.
En erfaren lærer og konsulent jeg har snakket med sier at problemet gjelder stort sett voksenopplæringen over hele landet. Også min egen erfaring som vikar i en slik udifferensiert klasse, tyder på dagens system ikke fungerer. Mange av elevene kunne hverken lete i en tekst eller konstruere hele setninger på engelsk.