Skriftlig spørsmål fra Rowena von Ohle (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:468 (2017-2018)
Innlevert: 07.12.2017
Sendt: 08.12.2017
Besvart: 14.12.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Rowena von Ohle (FrP)

Spørsmål

Rowena von Ohle (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å redusere problemet med samværssabotasje i Norge?

Begrunnelse

Ifølge boken “Samværssabotasje”, av Camilla F. Pettersen har 120 000 barn foreldre som krangler om hvor barna skal bo og om hvem som skal betale barnebidrag. Å sabotere samvær mellom barn og motparten, kan være et effektivt hjelpemiddel når man ønsker å sikre seg selv foreldreansvaret. Metodene for å vinne til seg omsorgen kan være mange og grove. 45 000 norske barn ser ikke sine fedre en vanlig måned. Samværssabotasje er et stort samfunnsproblem, som påvirker psyken og livskvaliteten til tusenvis av barn og foreldre hver eneste dag.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg er opptatt av å sikre begge foreldrene muligheten til å være sammen med barna sine etter samlivsbrudd. Barn har rett til samvær med begge foreldrene sine, selv om foreldrene bor hver for seg. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Dersom bostedsforelderen hindrer samvær, fratas barnet denne retten.
Jeg er kjent med at enkelte samværsforeldre i praksis opplever at sanksjonsordningene ved samværshindring ikke fungerer godt nok, og ikke gir konsekvenser av betydning for bostedsforelderen. Det er nødvendig og viktig å ha regler som sørger for at avgjørelser etter barneloven respekteres og følges opp. Slike regler vil ha en forebyggende effekt og bidra til å stanse hindring av samvær i konkrete saker. Det er videre viktig å styrke samarbeidet mellom foreldre i delte familier. Godt samarbeid vil i de fleste tilfeller gi grunnlag for gode og varige løsninger mellom foreldrene, til beste for barnet.
Regjeringen la i Prop. 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), fram flere forslag til tiltak mot samværshindring i reglene om tvangsfullbyrdelse av samvær i barneloven. Bakgrunnen og formålet med forslagene var å sikre etterlevelse av avgjørelser om samvær. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 195 L (2015-2016). Lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2018. Nedenfor følger en kortfattet gjennomgang og beskrivelse av lovendringene.
Fra årsskiftet overføres ansvaret for innkreving av tvangsbøter fra namsmannen til skatteetaten ved Statens innkrevingssentral (SI). Det er et mål at dette vil sikre at innkrevingen av tvangsbøtene blir mer ensartet, forutsigbar og effektiv.
Reglene er også gjort mer forståelige og lettere tilgjengelig både for foreldre og profesjonelle aktører. Det er et mål at dette kan bidra til økt forståelse for hvordan foreldre skal gå fram for å sikre tvangsgjennomføring av en avgjørelse om samvær der det er behov for det.
Ved lovendringen er det videre lagt mer til rette for samtaler og mekling i saker om tvangsfullbyrdelse, for å bedre samarbeidet mellom foreldrene til barnets beste. Det innføres en ordning som gir domstolen adgang til å oppnevne en sakkyndig, godkjent mekler eller annen ansatt i familieverntjenesten for å hjelpe partene til å komme fram til frivillig oppfyllelse av samværet gjennom samtaler eller mekling. Retten gis også adgang til å gjøre mindre endringer i avgjørelser der praktiske hensyn knyttet til utøvelsen av samværsretten tilsier det, slik at samvær kan gjennomføres.
Etter mitt syn vil lovendringene samlet sett bidra til å redusere konfliktnivået mellom foreldrene, noe som igjen vil bidra til at samværet respekteres og blir oppfylt, og samværshindring forebygges.