Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:401 (2017-2018)
Innlevert: 30.11.2017
Sendt: 30.11.2017
Besvart: 13.12.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvis Oslo, uten Staten og resten av kommune-Norge, besluttet å innføre innskuddspensjon for alle kommunalt ansatte/nyansatte innen mars 2018, hvordan ville statsråden og staten forholde seg til dette, hvor lang tid vil statsråden anslå at en prosess med å innføre innskuddspensjon for alle nyansatte i Staten vil måtte ta og mener statsråden, som selv har erfaring fra Oslopolitikken, at det er realistisk å innføre en slik reform i landets største kommune innen mars 2018 slik Oslo Høyre foreslår?

Begrunnelse

I forbindelse med at Oslo Høyre la frem sitt alternative budsjett til byrådet i Oslo har de lagt fram forslag for å saldere budsjettet. De foreslår å fjerne den moderate eiendomsskatten i Oslo hvor ingen med eiendommer verdt mindre enn 4,6 millioner betaler og foreslår i stedet at nyansatte i kommunen skal betale ved at kommunen går over til innskuddsbasert pensjon. Dette sparer Høyre nær 55 millioner kroner på i 2018 siden de anslår at ordningen skal tre i kraft fra mars 2018.
Offentlig tjenestepensjon er nært knyttet til de statlige sentrale velferdsordningene; trygde- og pensjonsordningene i Folketrygden. Tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd har skjedd gjennom en omfattende prosess som etter involvering av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor har munnet ut i endrede pensjonsbestemmelser i lov om Statens pensjonskasse. Kommuneloven med forskrifter og flere andre lover forutsetter at kommunene har en pensjonsordning som ligger innenfor den felles offentlige tjenestepensjonsordningen som offentlig sektor har hatt i flere tiår. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved realismen i Oslo Høyres forslag.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I Oslo kommune er pensjonsordningen vedtektsfestet, ikke tariffestet. Det innebærer at Oslo bystyre kan vedta å endre pensjonsordningen for framtidig opptjening, forutsatt at eventuelle endringer drøftes med arbeidstakerne i tråd med drøftingsinstituttet. Oslo kommune avgjør selv hvilke pensjonsordninger som skal gjelde for Oslo kommunes ansatte. Den eneste ramme som er satt for pensjonsordningen er at den ikke gir høyere ytelser enn etter lov om Statens pensjonskasse, jf. forskrift 22. april 1997 nr. 374 om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte.
I KS er tjenestepensjonsordningen tariffestet. I staten er pensjon i hovedtrekk regulert i lov, men AFP er regulert i tariffavtale. Innskuddsbasert tjenestepensjon står ikke på den pensjonspolitiske dagorden nå innenfor disse områdene. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at flere av de utskilte statlige virksomhetene har gått over til innskuddsbaserte ordninger.
Regjeringen ønsker å legge om offentlig tjenestepensjon. Pensjonsordningene for offentlig ansatte bør tilpasses de øvrige endringene i pensjonssystemet, i tråd med den vedtatte pensjonsreformen. Formålet er å gjøre det mer lønnsomt for offentlig ansatte å fortsette i arbeid etter 62 år, bygge ned mobilitetshindrene mellom offentlig og privat sektor og gi unge bedre muligheter til å kompensere for levealdersjusteringen.
Regjeringen har i tett dialog med partene arbeidslivet, inkludert partene i Oslo kommune, utredet nye pensjonsordninger for offentlig ansatte. Dette har vært et omfattende arbeid som har pågått siden 2015. Jeg har varslet at jeg vil ta initiativ til en avsluttende prosess med mål om å komme fram til enighet om en løsning om offentlig tjenestepensjon med partene.