Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:395 (2017-2018)
Innlevert: 29.11.2017
Sendt: 29.11.2017
Besvart: 06.12.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Hvordan vil kunnskapsministeren bidra til at Nordland fylkeskommune og Knut Hamsun vgs. kan videreføre tilbudet i friluftslivsfag inntil tilbudet er evaluert og eventuelt etabler som et ordinært tilbud?

Begrunnelse

Nordland fylkeskommune fikk i 2012 tillatelse til å starte forsøk med friluftslivsfag (etter modell og en utvidelse av idrettsfag) ved Knut Hamsun vgs., med opptak av tre kull fra 2013. Dette ble senere utvidet med ett. Ved en feil tok Nordland fylkeskommune også opp elever i 2017. Dette siste er beklagelig, men bør ikke påvirke innholdet i saken.
Erfaringene og evalueringen så langt er positive, både med tanke på rekruttering, frafall og læring. Friluftslivsfag gir mer robuste elever med praktisk og teoretisk forankring. Det bidrar til folkehelse, bærekraftig utvikling, entreprenørskap, livsmestring og gir sosial kompetanse, i tråd med de overordnede rammene som nylig er vedtatt for grunnopplæringen. Kompetansen tilbudet gir, er nyttig innen mange fagområder, fra forsvar til forskning og undervisning, videre til helse, reiseliv og ingeniørfagene.
Regjeringen har selv trukket fram tilbudet i Stortingsmelding 18 (2015 – 16). Der konkluderes det som følger: Regjeringen ser med interesse frem til evalueringen av prosjektet. Regjeringen vil etter at evalueringen foreligger ta stilling til om læreplanene skal tas inn i det nasjonale læreplanverket (Kap 7.3).
Skoleeier og skolen ønsker sterkt å videreføre tilbudet. Elevene viser stort engasjement. Utfordringen er at skolen ikke kan ta opp nye kull før eventuell innlemmelse av friluftslivsfag i det nasjonale læreplanverket. Det gjør at tilbudet nå må bygges ned, at fagmiljøet forvitrer og rekrutteringen til Knut Hamsun vgs. står i fare for å komme på et kritisk lavt nivå. Både i vurderingen av permanens og i etterkant vil det være av stor verdi å ha et oppegående fagmiljø i tilbudet.
Det er bred politisk enighet om at de resultatene tilbudet i friluftslivsfag gir, er sentrale mål for videregående opplæring. Mye taler derfor for at friluftslivsfag bør gjøres permanent. Da er det svært uheldig at forsøksskolen må bygge ned tilbudet i påvente av permanent ordning.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Kunnskapsdepartementet har etter opplæringsloven § 1-4 adgang til å innvilge søknader fra kommuner eller fylkeskommuner om tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Denne myndigheten er delegert til Utdanningsdirektoratet.
Høsten 2012 fikk Nordland fylkeskommune innvilget forsøk med utdanningsprogram for idrettsfag og friluftsfag, programområde for friluftsfag. Forsøket ble gitt med varighet på fem år, frem til skoleåret 2017/2018. Etter søknad fra fylkeskommunen ble forsøksperioden forlenget med skoleåret 2018/2019. Forsøket skal evalueres innen 1. september 2019. Fylkeskommunen tok ved en inkurie inn elever i Vg1 også høsten 2017. Etter søknad innvilget Utdanningsdirektoratet forlengelse av forsøket for dette kullet, men uten anledning til å ta opp nye elever for eksempel etter omvalg. Disse elevene vil etter planen fullføre våren 2020.
Fylkeskommunen har dermed totalt fått en forsøksperiode på syv skoleår. Det er ikke utelukket å innvilge så lange forsøksperioder, men det er ikke vanlig. Da de fikk innvilget første søknad, ble frist for endelig evalueringsrapport satt til 1. september 2018. Denne fristen ble forlenget da selve forsøket ble forlenget første gang. Ved andre gangs forlengelse ble evalueringsfristen opprettholdt, men det ble i tillegg stilt krav om en rapport 1. september 2020.
Opplæringsloven § 1-4 er ikke en ordinær unntakshjemmel. Det innebærer at forsøk ikke er det samme som en dispensasjon fra loven og det skal derfor kun gjelde for en avgrenset periode. I begrepet forsøk ligger det at hensikten må være å finne ut av hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. På grunnlag av de erfaringer som gjøres i forsøket, kan det være aktuelt å endre regelverket. Det er imidlertid ikke gitt at resultater fra et forsøk vil innebære at man endrer loven og innfører nye ordninger permanent. Dette har hele tiden også vært premissene for innføringen av forsøket i Nordland fylkeskommune.
Det nylig nedsatte Lied-utvalget har fått i mandat å se på hele opplæringstilbudet i videregående skole. Utvalget skal blant annet vurdere om strukturen og innholdet i videregående opplæring gir elevene de beste forutsetningene for å lære og fullføre videregående. Utvalget leverer en delutredning høsten 2018 og en hovedutredning høsten 2019.
Departementet vil ta stilling til resultatene fra forsøket når evalueringen foreligger. Dette må da også ses i sammenheng med Lied-utvalgets utredninger.