Tore Hagebakken (A): Hvorfor brukes ikke i større grad kvalifisert personell til å sikre kompetanse på ernæringsfeltet innen pleie- og omsorgstjenesten?
Begrunnelse
Det synes som at satsingen på ernæringsopplæring av personell i pleie- og omsorgstjenesten burde vært bedre. Norge innehar en bred formalkompetanse innen ernæring og tilhørende fagfelt, som i liten grad benyttes, etter det jeg får opplyst.
Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF) har gjennom de to siste år besøkt flere sykehjem og sett på temaet ernæring i pleie- og omsorgstjenesten.
Det blir fra flere rapportert om at blant annet samhandlingsreformen har gitt de ansatte nye og mer kompliserte arbeidsoppgaver, også når det gjelder ernæring. Det kan se ut til at det er noe tilfeldig hvordan de enkelte kommuner løser dette. Både ved ansettelse av personell og konkrete tiltak for å forebygge underernæring.
Det finnes en rekke kandidater med ernæringskompetanse fra akademia og fagskole. NEFF mener også at ernæring bør implementeres som et eget fag – ikke i form av kunnskapsoverføring i flere ledd.
Eksempler kan være at kjøkkenpersonalet har mulighet til å følge opp avdelingene, med de ulike behov. Stor satsning på kok/kjøl i stedet for kok/server, er et av hindrene til god kommunikasjon rundt ernæringen, mener NEFF.
Videre er gjerne ernæringskontakten/ansvarlige på avdelingene blitt delegert oppgaven i tillegg til mange andre viktige gjøremål. Ved at kokken kommer opp på avdelingen og at det videre ansettes kandidater med ernæringskompetanse på avdelingene, kan underernæring i større grad forebygges.