Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:277 (2017-2018)
Innlevert: 16.11.2017
Sendt: 17.11.2017
Besvart: 24.11.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hvilke endringer mener statsråden det bør få for norsk ulveforvaltning dersom den svenske ulvebestanden blir gjenstand for mindre strengt vern?

Begrunnelse

Vern av ulv er i en tidlig fase for mulig regelendring i EU. Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) vedtok 12. oktober en resolusjon, som blant annet ber om en gjennomgang av bilagene til art- og habitatsdirektivet. Dette kan bety at den svenske ulven blir flyttet fra bilag 5 til et mindre strengt vern i bilag 4 og gjøre det lettere å forvalte ulv gjennom jakt, mener Svenska Jägareförbundet. Norge er heldigvis ikke EU-medlem, men svensk rovdyrpolitikk har sterk påvirkning på norske forhold. Politico skriver at konflikter mellom bønder og ulv er et økende problem i flere europeiske land, blant annet i Frankrike og Tyskland.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Norge og Sverige deler en felles sør-skandinavisk ulvebestand. Bernkonvensjonen forplikter landene til samarbeid når det gjelder å ta vare på arter. Det følger av Bernkonvensjonen artikkel 1 nr. 1 at målsettingen med konvensjonen er å verne vill flora og fauna og deres naturlige leveområder, særlig de arter og leveområder hvis vern krever samarbeid mellom flere stater, og å fremme slikt samarbeid. Artikkel 11 slår fast at landene er forpliktet til å samarbeide der dette er hensiktsmessig og særlig der dette kan øke effektiviteten av tiltak truffet i henhold til andre artikler i konvensjonen. Når to eller flere land deler en bestand, så har alle land både et selvstendig og et felles ansvar for å ta vare på bestanden. Det forutsetter et samarbeid over landegrensene om felles bestander. Målsettinger og forvaltning i Sverige er derfor relevant for oss.
At den samme bestanden deles mellom våre to land, betyr blant annet at vi ser hen til den samlede bestandsstørrelsen når vi har vurdert bestandsmålet i Norge og når vi vurderer om og i hvilket omfang det kan åpnes for felling av ulv. I dag er det slik at Sverige tar ansvar for den største delen av den sør-skandinaviske ulvebestanden, og bestandsmålet som er fastsatt i Norge forutsetter at Sverige ikke reduserer sine målsettinger om hvor stor ulvebestanden skal være i Sverige. Som det fremgår av Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur er det ved vurdering av bestandsmålet lagt vekt på fagrapporter om ulvens langsiktige overlevelsesevne i Skandinavia og hvilket delansvar Sverige tar for bestanden. Både det fastsatte bestandsmålet og fellingsregimet i Norge skal være slik at vi bidrar til å sikre at ulv overlever i Skandinavia, både på kort og lang sikt.
Dersom den svenske delen av den sør-skandinaviske ulvebestanden blir gjenstand for mindre strengt vern, slik representanten Vedum legger til grunn i spørsmålet, vil dette være noe norske myndigheter må vurdere nærmere. Jeg antar imidlertid at Sverige fortsatt vil føre en forvaltning som sikrer at ulven har såkalt gunstig bevaringsstatus. Gitt at det er slik, er det lite sannsynlig at det blir en reell problemstilling at Sverige gjør vesentlige endringer i sin ulvepolitikk som kan medføre reduksjon av den sør-skandinaviske ulvebestanden. Skulle resultatet bli at Sverige gjør vesentlige endringer i ulvepolitikken, kan det bli nødvendig å vurdere om det er behov for endringer også på norsk side.