Skriftlig spørsmål fra Michael Tetzschner (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:266 (2017-2018)
Innlevert: 15.11.2017
Sendt: 16.11.2017
Besvart: 23.11.2017 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

Michael Tetzschner (H)

Spørsmål

Michael Tetzschner (H): Mener regjeringen at norsk eksportkontroll er godt nok tilpasset en mer sammensatt produksjons- og leverandørkjede ved moderne forsvarssystemer?

Begrunnelse

Forsvarssystemer og forsvarsprodukter utvikles i stadig større grad i samarbeid mellom produsenter i ulike land. Den teknologiske utviklingen muliggjør stadig mer kompliserte internasjonale leverandørkjeder for bedrifter som fremstiller våpenmateriell og komponenter. Dette stiller visse utfordringer til norsk eksportkontroll, ikke minst på grunn av ulike avtaler og nasjonale regelverk i ulike land.

Retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksportlisens baserer seg på regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av samme dato. Retningslinjene gir blant annet en liste over de politiske prinsippene og kriteriene som blir lagt til grunn i vurderingen av den enkelte lisenssøknaden. Dette fremmer åpenhet, klarhet og forutsigbarhet på eksportkontrollområdet.

Det fremgår av retningslinjene at også deler og komponenter som eksporteres, skal tilfredsstille kravene som stiles til krigføringsmidler i den humanitære folkeretten. Når komponenter anvendes i fremstilling av forsvarsmateriell i utstrakt internasjonalt samarbeid mellom bedrifter, vil norsk eksportkontroll kunne møte utfordringer i forholdet til samarbeidslandets regler.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell ble første gang publisert i februar 1992, med sikte på å gi forsvarsindustrien mest mulig forutsigbarhet om muligheten for å få tillatelse til eksport innenfor rammen av Stortingets vedtak av 11. mars 1959. I ettertid er retningslinjene oppdatert, senest ved en større gjennomgang i 2014. Hovedhensikten var å ytterligere klargjøre de prinsipper og kriterier som departementet legger til grunn i sine vurderinger, inkludert forpliktelsene etter FNs våpenhandelsavtale Arms Trade Treaty (ATT).

I tillegg til angivelse av overordnede prinsipper og vurderingskriterier, inneholder retningslinjene omfattende regler om lisensieringen av bl.a. varer med selvstendig funksjon, delleveranser, teknologi, tjenester, samt samarbeids- og utviklingsprosjekter.

I de senere årene har den globale økonomiske utviklingen innvirket på strukturen i forsvarsindustrien, både når det gjelder eierskapsforhold, samarbeid om utvikling av forsvarssystemer og fremvekst av nye markeder. Det er i lys av denne utviklingen ønskelig å se nærmere på om retningslinjene er tilpasset den nye situasjonen. Både forsvarsindustrien og eksportkontrollmyndigheten vil ha interesse av en slik gjennomgang.

Tradisjonelt har norsk forsvarsindustri levert deler og komponenter innenfor flere nisjeområder. Reglene om delleveranser innebærer at lisens kan innvilges under visse vilkår, bl.a. at delen eller komponenten ikke har noen selvstendig funksjon og skal samordnes med deler fra andre leveringskilder slik at det endelige produktet ikke fremstår som norsk. Reglene om samarbeids- og utviklingsprosjekter retter seg mot leveranser til prosjekter som er godkjent av norske forsvarsmyndigheter med det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslandenes egne forsvarsbehov.

Regjeringen vil i neste års melding om eksport av forsvarsmateriell, belyse noen av de utfordringene som følger av at stadig flere forsvarssystemer og – produkter utvikles i samarbeid mellom produsenter i ulike land, samtidig som fremvoksende og nye markeder øker sin betydning. Denne utviklingen, samt nasjonale regelverk i samarbeidende land, reiser viktige spørsmål for norsk eksportkontroll og understreker betydningen av de internasjonale regimene på området. En slik gjennomgang vil bidra til å sikre norsk forsvarsindustri fortsatt langsiktighet og forutsigbarhet.