Skriftlig spørsmål fra Mani Hussaini (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:247 (2017-2018)
Innlevert: 14.11.2017
Sendt: 14.11.2017
Besvart: 20.11.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Mani Hussaini (A)

Spørsmål

Mani Hussaini (A): Hvorfor mener regjeringen at det er lurt i 2017 å betale folk for å være hjemme fremfor å komme seg ut i arbeid, og hvorfor mener man at det å øke satsene for kontantstøtta er en genial ide?

Begrunnelse

Kontantstøtta er en ordning som bidrar til at mange kvinner holdes utenfor arbeidslivet og at barna blir holdt utenfor det sosiale felleskapet som finnes i barnehagen. Dessuten er det høyest kritikkverdig at vi i 2017 betaler folk for å være hjemme, istedenfor å arbeide. Vi vet også at kontantstøtta er integreringshemmende, og at særlig mange kvinner med minoritetsbakgrunn er brukere av kontantstøtta. Likevel har regjeringen videreført ordningen og økt satsene for kontantstøtta.
Argumentet om valgfrihet for den enkelte familie har for lengst blitt tilsidesatt, for det er ikke valgfrihet når det nesten alltid er kvinnen som blir hjemme med ungen.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Regjeringen er opptatt av å sikre barnefamilier fleksibilitet og valgfrihet. Vi ønsker å tilby et større mangfold av løsninger for barnefamiliene. Kontantstøtten gjør det mulig for foreldre å velge de løsningene som passer best for seg og sitt barn.
Kontantstøtte er en ytelse som varer i maksimalt 11 måneder. Støtten stopper senest måneden før barnet fyller 2 år. Dette er en periode der en del barn ikke har rett til barnehageplass, og der mange foreldre uansett synes det er for tidlig å sende barnet i barnehage. Kontantstøtten gir disse familiene en økonomisk trygghet og valgfrihet.
Jeg ser at det kan være dilemmaer knyttet til bruk av kontantstøtte når det gjelder integrering og arbeidslinja. Jeg mener imidlertid at disse utfordringene må løses på andre måter enn ved å innskrenke familienes valgfrihet.
Det er viktig å stimulere til økt bruk av barnehage blant nye innvandrere, ettersom barnehagen er en viktig arena for norskopplæring og integrering. Regjeringen innførte derfor fra 1. juli 2017 et krav om at begge foreldrene må ha bodd i Norge i 5 år for å kunne motta kontantstøtte. Botidskravet gjelder for asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere som kommer til Norge fra et land utenfor EØS. Botidskravet vil gi innvandrere sterkere insentiver til å komme i arbeid og aktivitet, og vil styrke integreringen av mødre og barn.
Kontantstøtten har blitt økt under forskjellige regjeringer de siste årene. Fra 2005-2013 hadde Stoltenberg-regjeringen flertall i Stortinget. Regjeringen og stortingsflertallet hadde da muligheten til å fjerne kontantstøtten dersom de mente at den var til hinder for arbeidslinja og integreringen. Istedenfor ble satsen i 2012 hevet til 5 000 kroner for de yngste barna.