Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:164 (2017-2018)
Innlevert: 01.11.2017
Besvart: 08.11.2017 av kunnskapsminister Henrik Asheim

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Gjennom media er det blitt kjent at UIO planlegger å legge ned det eneste akademiske studiet i Norge i moderne hebraisk som en del av Midtøsten-studiet på historisk -filosofisk fakultet, Institutt for kulturstudier og orientalske språk.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det fortsatt kan tilbys studium i moderne hebraisk ved norske universitet?

Begrunnelse

UIO er det eneste universitetet i Norge som fram til nå har tilbudt studium i moderne hebraisk. Ifølge media planlegger UIO å legge dette studiet ned fra høsten 2018.
Kunnskaper i hebraisk er en viktig nøkkel for å kunne sette seg inn i og forstå viktige sider ved det israelske samfunn. Studenter som skal arbeide med problemstillinger knyttet til Midtøsten vil være avskåret fra å arbeide med originale kilder som er skrevet på hebraisk. Man vil dermed miste viktige muligheter for å skaffe seg kunnskaper om tematikken basert på hebraiske kilder. Stortinget har nylig vedtatt en handlingsplan mot antisemittisme som regjeringen nå er i ferd med å realisere. At man velger å legge ned det eneste akademiske studiet i moderne hebraisk vil være et svært dårlig signal med tanke på det arbeidet man nå gjør for å bekjempe den økende antisemittisme, skaffe kunnskap om dens historiske røtter og den utbredelsen den har over hele verden.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Universitetene og høyskolene har stor grad av selvstendighet når det gjelder å bestemme hvilke fag de vil tilby, og institusjonenes styrer har selv ansvaret for å skape og opprettholde bærekraftige fagmiljøer med høy kvalitet.
Universitetet i Oslo har gitt følgende orientering vedrørende tilbudet i moderne hebraisk:
Ved Det humanistiske fakultet har det siden 1990-tallet eksistert et studietilbud i moderne hebraisk som det eneste i landet. Siden 2003 er dette tilbudet knyttet til en egen studieretning Midtøstenstudier med hebraisk under Program for Asia- og Midtøstenstudier. Det er kun avlagt 2 bachelorgrader og 5 mastergrader i hebraisk siden 2008. I forbindelse med avgang av den fagperson som har hatt ansvar for undervisningen i hebraisk, vedtok instituttstyret med godkjenning fra fakultetet, en stillingsplan som innebærer at den ledige stillingen ikke utlyses, og at det ikke tas opp nye studenter i 2018. Universitetet opplyser at dette gjelder kun språkkurset, og at Israelkunnskap og jødedom som integrert del av områdestudiet, ikke vil bli berørt. Bakgrunnen for vedtaket er en vurdering av ressurssituasjonen, søkning og gjennomføring i en del små språkfag.
I Meld. St. 25 (2026 – 2017) Humaniora i Norge drøftes utfordringer knyttet til det å opprettholde fag med lav søkning, og regjeringen fremmer her flere tiltak som vil kunne bidra til å sikre små og utsatte fag, for eksempel gjennom koordinering og arbeidsdeling på norsk og nordisk nivå, eller mer hensiktsmessige mekanismer for finansiering. Etter Stortingets behandling av meldingen i juni er Kunnskapsdepartementet nå i gang med å følge opp tiltakene.