Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:108 (2017-2018)
Innlevert: 23.10.2017
Sendt: 23.10.2017
Besvart: 31.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Drammen kommune vil ikke praktisere førsteklassesamtaler for barn og foreldre i skolehelsetjenesten.
Hvordan vil helseministeren følge opp kommuner som ikke ønsker å iverksette disse retningslinjer med ressursmangel som begrunnelse?

Begrunnelse

Våren 2017 kom det nye retningslinjer for skolehelsetjenesten. Der er det en sterk anbefaling om førsteklassesamtale for barn og foreldrene. Samtalen gjør at barna får et ansikt å forholde seg til. Da er det lettere å ta kontakt med helsesøster senere. I Drammens Tidende 23.10.2017 kan vi lese at Drammen kommune ikke har gjennomført slike samtaler. Helsesøstrene og sykepleierforbundet er opprørte. Drammen kommune ligger langt under normen for helsesøsterdekning, både i barneskolen, ungdomsskolen og på de videregående skolene. Drammen kommunes politiske ledelse ved Haftorn Johansen (H) mener det er for ressurskrevende å gjennomføre førsteklassesamtaler. Hun er dermed i veien for kommunens oppfølging av de normer og retningslinjer som helseministeren har iverksatt. Sykepleierforbundet i Buskerud har sendt bekymringsmelding til Fylkesmannen om skolehelsetjenesten. Jeg forutsetter at helseministeren kjenner til at psykiske helseplager blant barn og unge dessverre er et økende problem. Når vi også vet at de fleste diagnosene oppstår før voksen alder og at tidlig hjelp og forebygging har stor helseeffekt, er det viktig at skolehelsetjenesten styrkes. Alle elever skal ha tilgang på skolehelsetjenesten hver dag, på alle skoler, slik at de kan være trygge på å få den hjelpen og støtten de trenger.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er opptatt av at barn og ungdom som har behov for helse- og omsorgstjenester, skal bli møtt på en god måte og få oppfylt sin rett til nødvendig hjelp og til rett tid.
Kommunen har en lovpålagt plikt til å tilby nødvendig og forsvarlig helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom gir faglige anbefalinger om hvordan kommunen kan løse denne oppgaven på en god og forsvarlig måte. Velger kommunen å fravike retningslinjen, må kommunen likevel til enhver tid kunne dokumentere at tilbudet som kommunen faktisk gir er forsvarlig.
Fylkesmannen fører tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i sitt fylke. Statens helsetilsyn er overordnet tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndigheten er faglig uavhengig og velger selv tilsynstema, blant annet ut fra en risiko- og sårbarhetsvurdering. Helse- og omsorgsdepartementet instruerer således ikke tilsynsmyndigheten i utførelsen av sin tilsynsvirksomhet.
Det er et sentralt mål for regjeringen å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn, unge og deres familier. En av de viktigste tjenestene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen har styrket denne tjenesten betydelig i perioden 2014-2017. Det er foreslått å videreføre midlene til tjenesten i 2018 med 753,5 mill. kroner i kommunerammen og 287,2 mill. kroner i øremerkete tilskudd. Jeg følger årsverks-utviklingen i tjenesten nøye gjennom SSBs Kostrastatistikk. Vi ser nå tydelige resultater av satsningen med 418 flere årsverk fra 2015-2016. I perioden 2013-2016 har antall årsverk økt med 648 årsverk. Resultater for 2017 kommer i juni 2018. Men det er også viktig å huske på at det skjer mye positivt i tjenestene som ikke er like lett å måle som økning i årsverk, bl.a. knyttet til tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling.
Effekten av innsats er størst jo tidligere vansker hos barn oppdages og tiltak settes inn. Ofte er vanskene sammensatte og krever ulike tiltak, gjerne samtidig. Dette er bakgrunnen for det såkalte 0-24 samarbeidet som er et samarbeid på departements- og direktoratsnivå. Arbeidet skal legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene som grunnlag for mer helhetlig innsats overfor målgruppen barn og unge 0-24 år. Samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Riktig hjelp til riktig tid kan blant annet bidra til at flere mestrer skolegangen og gjennomfører videregående opplæring og at utenforskap motvirkes.