Skriftlig spørsmål fra Mani Hussaini (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:10 (2017-2018)
Innlevert: 09.10.2017
Sendt: 09.10.2017
Besvart: 16.10.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Mani Hussaini (A)

Spørsmål

Mani Hussaini (A): Har regjeringen en oversikt over hvor mye profitt som årlig tas ut av kommersielle selskaper som driver utdanningsinstitusjoner?

Begrunnelse

Den siste perioden har det blitt avdekket at flere kommersielle selskaper som driver utdanningsinstitusjoner henter ut profitt av driften på ulike måter. Utdanningsinstitusjonene våre finansieres av fellesskapets midler og velgerne fortjener å vite at pengene deres går til formålet, og ikke havner i lomma på private investorer.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Private barnehager

I 2015 ble det tatt ut om lag 192 mill. kroner i utbytte av eierne i barnehagesektoren. Tilsvarende tall for 2014 var om lag 242 mill. kroner. Jeg mener det er nødvendig at private barnehageeiere kan ha et rimelig vederlag for den arbeidsinnsatsen og kapitalinnsatsen som legges inn i driften av barnehagevirksomheten. Samtidig er jeg enig i at barnehageeierne ikke skal ta ut ekstraordinær profitt fra barnehagene. Barnehageloven krever at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen skal komme barna til gode. Det er åpnet for at barnehageeier under nærmere gitte vilkår kan ha et «rimelig» årsresultat. Når vilkårene i loven er oppfylt, kan eier velge å avsette et eventuelt overskudd til utbytte eller føre overskuddet tilbake til driften.
Private barnehager sikrer valgfrihet for foreldrene og bidrar til mangfold i tilbudet, og de har vært helt avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen ønsker å ivareta mangfoldet av både små og store aktører i barnehagesektoren. Vi ser en dreining mot en sektor med større konserner som kjøper opp små private barnehager. Regjeringen vil vurdere om vi må regulere og kontrollere sektoren på en mer hensiktsmessig måte. I dette arbeidet vil vi ha tett dialog med sektoren.

Skoler godkjent etter friskoleloven

Grunnskoler og videregående skoler godkjent etter friskoleloven er i hovedsak finansiert gjennom statstilskudd og skolepenger. Friskoleloven § 6-3 stiller krav om at alt statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Det er forbudt for friskoler å drive kommersielt i den forstand at det ikke er tillatt for eierne å ta åpent eller skjult utbytte som skriver seg fra statstilskuddet eller skolepengene. Hensynet bak kravet i friskoleloven § 6-3 er at friskolene er betrodd oppgaven med å stå for barn og unges opplæring som et alternativ til den offentlige skolen, og at statstilskuddet og skolepengene i sin helhet skal benyttes til dette formålet. Godkjente friskoler er underlagt en streng offentlig regulering, og dersom en friskole bryter reglene risikerer den ulike reaksjoner - i de mest alvorlige tilfellene å miste godkjenningen. Jeg viser til at forbudet mot å ta utbytte er understreket og presisert i ny friskolelov, blant annet ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt.

Private høyskoler og private fagskoler

Både private høyskoler og private fagskoler tilbyr utdanning. De finansieres av både offentlig tilskudd og egenbetaling fra studentene, og i noen tilfeller av andre private midler. Det er et overordnet vilkår at offentlige tilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode. For private høyskoler som mottar statstilskudd, har universitets- og høyskoleloven et eksplisitt forbud mot å gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående.
Private høyskoler og fagskoler utfyller det offentlige utdanningstilbudet på viktige områder for det norske velferdssamfunnet. Private utdanningsinstitusjoner skaper valgfrihet og alternativer. Jeg legger til grunn at både private høyskoler og fagskoler er seriøse og profesjonelle aktører som tilbyr studentene faglig relevant utdanning av høy kvalitet. Imidlertid er det en risiko for at midler som stammer fra tilskudd og studentenes egenbetalinger, i enkelte tilfeller likevel benyttes på en måte som beriker eiere eller andre nærstående parter av institusjonen, i strid med lovens forutsetninger. Departementet opprettet på denne bakgrunn en egen enhet for økonomisk tilsyn i 2016 for å styrke kontrollen med at tilskudds- og egenbetalingsmidler benyttes i tråd med regelverket.
Videre har dagens regelverk for private høyskoler og fagskoler ikke vært oppdatert og tilstrekkelig informativt om de reelle krav og forventninger som hviler på disse virksomhetene. Departementet har derfor foreslått flere endringer for å få et tydeligere og bedre regelverk. Disse er vedtatt av Stortinget, og trer i kraft fra 1. januar 2018, jf. Innst. 225 L (2016-2017), jf. Prop. 44 L (2016-2017). Blant annet innføres det en regel som slår fast at private høyskoler og fagskoler som ikke får statstilskudd, ikke kan foreta utdelinger som gjør at egenkapitalen blir lavere enn 20 prosent av eiendelene. Det innføres også en plikt for disse institusjonene til å rapportere regnskapsinformasjon. Utbytteforbudet for private høyskoler og fagskoler som får offentlig støtte tydeliggjøres. I tillegg innføres det regler som skal gjøre tilsyns- og kontrollarbeidet lettere og mer forutberegnelig for alle parter.