Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:18 (2017-2018)
Innlevert: 09.10.2017
Sendt: 09.10.2017
Rette vedkommende: Ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU
Besvart: 16.10.2017 av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Frank Bakke-Jensen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Mener utenriksministeren at lovendringene rundt sammensetningen av Polens høyesterett bør få konsekvenser for innretningen av EØS-midler til Polen?

Begrunnelse

Polens president undertegnet 25. september en lov som tvangspensjonerer landets eldste og mest erfarne dommere i polsk Høyesterett. Endringen fjerner blant annet den regjeringskritiske lederen for Høyesteretten, og vil med all sannsynlighet forskyve maktbalansen i domstolen i favør av regjeringspartiet «Lov og rettferdighet». Polen er den største mottakeren av EØS-midler og skal få tildelt 809 millioner euro i perioden 2014 til 2021. Endringene i Høyesterett skjer samtidig som den polske regjeringen innskrenker støtten til regjeringskritisk sivilsamfunn og uthuler pressefriheten. Et svekket regjeringskritisk sivilsamfunn gjør at det er viktigere nå enn før at EØS-midlene brukes til å styrke de aktørene som ikke lenger kan regne med offentlig støtte fra den polske regjeringen.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Polens regjerende parti Lov og rettferdighet (PiS) har igangsatt en omfattende reform av rettsvesenet. Flere lovforslag som ble lagt fram for parlamentet sommeren 2017 inneholdt problematiske elementer. I denne forbindelse uttalte utenriksminister Brende at dersom de foreslåtte lovendringene i Polen ble gjennomført, ville de både hver for seg og samlet sett undergrave domstolenes uavhengighet og dermed utgjøre et brudd med grunnleggende rettsstatsprinsipper. Stortinget kan også være trygg på at norske myndigheter jevnlig tar opp spørsmål knyttet til demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter med polske myndigheter, sist i mitt møte med statssekretær Jerzy Kwiecinski 16. oktober.
Loven om Høyesterett som stortingsrepresentanten Raja viser til er ennå ikke vedtatt.
Polens president Andrzej Duda la i juli ned veto mot regjeringspartiets kontroversielle forslag til reform av hhv. Høyesterett og Det nasjonale dommerrådet (KRS). Presidenten utformet i stedet egne alternative lovutkast som 25. september ble oversendt parlamentets underhus (Sejm). Tirsdag 10. oktober sendte PiS et kompromiss i form av justerte lovforslag til presidentens kontor, som presidenten nå har til vurdering. Disse nye forslagene er p.t. ikke offentliggjort.
Det er ventet at de nye lovforslagene vil introduseres for behandling i Sejm i løpet av oktober, og norske myndigheter vil fortsette å følge denne prosessen nøye.
Polen er det største mottakerlandet av EØS-midler. Samarbeidet med Polen i nåværende og tidligere perioder har vært godt og lagt grunnlaget for omfattende bilateral kontakt. Mange aktører på norsk side er involvert i samarbeid på program- og prosjektnivå i Polen. Innspill og tilbakemeldinger fra blant andre norske fagetater om erfaringer med samarbeid med Polen, herunder konsekvensene av politiske endringer, er av stor betydning for departementet.
Norge har siden juni 2016 sammen med de andre giverlandene Island og Liechtenstein forhandlet med polske myndigheter om nye rammeavtaler for EØS-midlene for perioden 2014-2021. Forhandlingene har så langt vært konstruktive, men utfordrende, og er ennå ikke avsluttet. Vi kan ikke kommentere pågående forhandlinger, men fra norsk side er det i Polen, som i andre mottakerland, lagt til grunn et styrket fokus på innovasjon, forskning og utdanning, klima og energi og støtte til justissektoren.
Jeg vil videre understreke at alle programmer og aktiviteter i alle mottakerland skal basere seg på felles verdier som respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet, slik det også er nedfelt i avtalen med EU. Transparens og nulltoleranse for korrupsjon er grunnleggende prinsipper i forvaltningen av midlene. Det er en helt sentral prioritet fra norsk side at EØS-midlene fortsatt skal bidra til et uavhengig sivilt samfunn, og en betingelse at midlene til sivilt samfunn forvaltes av en institusjon som er uavhengig av myndighetene. Vår avtale med EU om EØS-midlene spesifiserer at 10 % av EØS-ordningen skal gå til dette formål i alle mottakerland, og giverlandene arbeider for en ytterligere styrking av denne innsatsen.
Vi håper det vil la seg gjøre å komme til snarlig enighet med Polen om nye rammeavtaler, slik at det gode samarbeidet om EØS-midlene, også innenfor justissektoren og det sivile samfunn, kan videreføres.