Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:6 (2017-2018)
Innlevert: 09.10.2017
Sendt: 09.10.2017
Besvart: 16.10.2017 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Stortinget har vedtatt at Forsvarets utdanningssystem bør reformeres for å bedre kvaliteten. Forsvarssjefen har i sine kommentarer til langtidsproposisjonen uttrykt bekymring for at innsparingspotensialet på 530 mill. kr er vel optimistisk. Stortinget forutsetter at innsparing, effektivisering og rasjonalisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten.
Hva er status og forventet fremdrift på arbeidet med utdanningsreformen sett i lys av føringene fra Stortinget?

Begrunnelse

Forsvarssjefen har også anbefalt å vente med strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær ordning og erfaringene med denne er kartlagt. Regjeringen valgte allikevel å starte innsparing innen utdanning.
Regjeringen velger også å ta all innsparing på de lavere nivå: krigskoler og befalsskoler. Det til tross for at all erfaring tilsier at god kvalitet på de laveste nivå er med å sikre god rekruttering av fremtidige krigere.
Stortinget har i merknader lagt vekt på hvor viktig det er at utdanningssystemet klarer å bygge felles kultur og profesjonsidentitet på tvers av forsvarsgrenene. Samtidig er et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene en forutsetning for kvalitet, relevans og en utdanning som dekker tekniske behov. Stortinget la til grunn at Forvarets utdanning må understøtte egenarten i den militære profesjon, og at studiene som tilbys må være relevante, behovsprøvde, fleksible og kostnadseffektive. Stortinget var også opptatt av å unngå at en organisatorisk sammenslåing skulle medføre et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 9. oktober 2017 med spørsmål fra stortings-representant Ruth Grung om Forsvarets utdanningssystem. Representanten Grung viser til at Stortinget forutsetter at innsparing, effektivisering og rasjonalisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten. Videre spørres det om status og forventet fremdrift på arbeidet med utdanningsreformen sett i lys av føringene fra Stortinget. Ny ordning for militært tilsatte, iverksatt 1. januar 2016, innfører et spesialistkorps i Forsvaret. Spesialistkorpset består av befal, grenaderer og konstabler. Militærordningen innebærer omfattende endringer for offisersrollen. Fremtidens utdanningssystem i Forsvaret må ivareta både offiserer og spesialister og derved speile militærordningen. Videre bør Forsvarets utdanningssystem utvikles i tråd med strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren. Utdanningsreformen er en del av den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren for 2017-2020, i tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Målet er å gjennomføre en struktur- og kvalitetsreform som skaper bedre forutsetninger for kvalitet og samtidig reduserer kostnader. Når reformen er gjennomført, skal Forsvaret ha et utdanningssystem som leverer relevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og god militær utdanning. Oppdraget om å gjennomføre utdanningsreformen ble gitt til forsvarssjefen i desember 2016. Forsvarssjefen er nå i gang med å dimensjonere utdanningsvirksomheten i lys av Stortingets beslutninger. Forsvarsstaben har blitt tilført årsverk for dette arbeidet. I prosjektet som er etablert for utdanningsreformen er alle forsvarsgrener og relevante driftsenheter representert. Forsvaret har i 2017 innlemmet de tre krigsskolene, Forsvarets ingeniørhøyskole og befalsskolene i Forsvarets høgskole. Forsvarets etterretningshøyskole vil imidlertid endre status fra en høyskole til en ikke-akkreditert våpenskole for fag- og funksjonsutdanning. Denne er derfor ikke innlemmet i Forsvarets høgskole. Forsvarssjefen skal legge frem en gjennomføringsplan for videre implementering av reformen innen 15. november 2017. Jeg har tillit til at Forsvaret finner løsninger som sikrer at utdanningssystemet fortsatt har høy kvalitet, innenfor rammer og føringer gitt av Stortinget.