Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1596 (2016-2017) Innlevert: 22.09.2017 Sendt: 25.09.2017 Besvart: 28.09.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): TV2 meldte at en kvinne, som er utvist med bakgrunn i at norske myndigheter mente at hun hadde en falsk dom som tilsa at hun kom til å få 80 piskeslag av Iranske myndigheter ved retur, faktisk har fått fullbyrdet straffen. Er statsråden enig i at det å utsettes for 80 piskeslag fra et lands myndigheter er å regne som tortur og umenneskelig behandling, som Norge har et ansvar for å beskytte mennesker mot, og er statsråden enig i at Norge ikke hadde rett til å tvangsutsende kvinnen?
Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar på spørsmål nr. 1585 fra representanten Karin Andersen. Risiko for å bli utsatt for pisking gir grunnlag for beskyttelse (asyl) i Norge. Dette er uttrykkelig slått fast i Utlendingsdirektoratets (UDI) praksisnotat for Iran, og det er ingen uenighet i norsk utlendingsforvaltning om dette. Jeg har derfor stor forståelse for at folk reagerer på saksforholdet slik det er presentert i media. Utlendingsnemnda (UNE) har underrettet departementet om at de, sammen med den norske ambassaden i Teheran, nå jobber for å kartlegge hva som faktisk har skjedd og hvorfor. Dette arbeidet må avsluttes før UNE kan konkludere. Jeg minner i denne forbindelse også om at jeg etter loven ikke har anledning til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker. På generelt grunnlag vil jeg fremheve at UDI og UNE ved vurderingen av om en søker fyller vilkårene for asyl i Norge, alltid foretar en individuell og grundig vurdering av søkerens anførsler. Disse sammenholdes med foreliggende landinformasjon. Dersom det er fremlagt dokumenter som bevis i saken, vil disse være sentrale og tillegges stor vekt, og dersom det er mulig vil dokumentene verifiseres. Det foreligger retningslinjer for når og hvordan verifisering skal skje. Det er altså en sammensatt vurdering som ligger til grunn for et asylavslag, der søkerens troverdighet står sentralt.