Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Stortinget har bedt statsråden komme tilbake med forslag til Stortinget om et tidsbegrenset ID-avklaringsprogram for irakere som har fått opphold uten at ID er lagt til grunn. Signaler fra JD til UDI formidlet til de programmet skal omfatte, gir inntrykk av at identitetsavklaringsprogrammet kun vil gjelde personer som kan avklare lik identitet som den de er registrert med i Norge.
Vil statsråden følge opp Stortingets flertall sine merknader under behandlingen av saken, slik at de som ikke er registrert med riktig identitet kan få innvilget statsborgerskap?
Begrunnelse
I Innst. 157 S (2015-2016), står det blant annet min uthevelse:
"Flertallet viser til at forslagsstillerne ikke har foreslått et generelt amnesti. Forslaget om et identitetsavklaringsprogram innebærer imidlertid at personer som i dag ikke er registrert på sin korrekte identitet i Norge, av ulike årsaker, kan få registrert sin korrekte identitet i Norge. På den måten kan Norge få en viktig klarhet i hvem disse menneskene er, og enkeltmenneskene det gjelder kan søke om statsborgerskap. Flertallet viser til at forslaget ikke innebærer en automatisk rett til statsborgerskap, men at det blir opp til utlendingsmyndighetene å vurdere dette gjennom ordinær saksbehandling. Flertallet vil likevel understreke enighet med forslagsstillerne som mener at de som velger å delta i et identitetsavklaringsprogram ikke skal måtte begynne å opparbeide ny botid, selv om tidligere identitetsopplysninger er uriktige."
Det vil si at de som velger å delta i det kommende dentitetsavklaringsprogrammet vil kunne, forutsatt at deres oppgitte identitetsopplysninger i verifiseringsomgangen er korrekte, da oppfylle vilkårene i statsborgerskapsloven om at de har klarlagt sin identitet, jf. statsborgerskapsloven § 7 første ledd bokstav a og lovens § 7 første ledd bokstav e) botidskravet på 7 år, selv om da identitetsopplysningene er endret.