Ketil Kjenseth (V): Betyr svaret fra statsråden, besvart 11. juli 2017, at myndighetene velger å unnlate å gjennomføre tilsyn og foreta inngrep ved brudd på regelverket om medisinsk utstyr dersom en egenprodusert test, som kanskje også er kommersialisert, ikke er av «…vesentlig betydning for pasienters sikkerhet», og tilsvarende i tilfeller der tilsynsmyndigheten mottar informasjon om brudd på regelverket, fordi tilsynet baseres på «…risikobasert tilsyn»?
Begrunnelse
Bakgrunnen for tilleggsspørsmålet er statsrådens svar av 11. juli 2017 på mitt spørsmål av 30. juni 2017. Der framkommer en opplysning som gir grunnlag for bekymring. Statsråden skriver:
«Helsedirektoratet utøver i utgangspunktet risikobasert tilsyn. Det påpekes at henvendelsen fra Lab Norge primært dreide seg om D-vitamintesting. D-vitamintesting er vanligvis ikke av vesentlig betydning for pasientenes sikkerhet.»
Jeg leser dette slik at direktoratet ikke vil foreta tilsyn i de tilfeller der det dreier seg om tester som «…vanligvis ikke er at vesentlig betydning for pasienter.»
Det er derfor behov for å få avklart om statsråden med dette innfører et tilleggskriterium for tilsyn og inngrep ved brudd på regelverket om medisinsk utstyr, og at konsekvensen er at myndighetene vil overse brudd på regelverket når dette nye kriteriet passer på det aktuelle tilfellet.
I tillegg opplyser statsråden i svaret at Helsedirektoratets tilsyn baseres på et såkalt «risikobasert tilsyn». Også her er det behov for å få avklart om dette betyr at tilsynsmyndigheten vil se bort fra informasjon de mottar om brudd på regelverket dersom dette kommer inn utenom tilsyn de selv gjennomfører.