Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1585 (2016-2017)
Innlevert: 21.09.2017
Sendt: 21.09.2017
Besvart: 28.09.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En kvinne som er returnert til Iran er i følge TV2 utsatt for fullbyrding av en dom på pisking. Pisking er tortur og umenneskelig behandling, noe som i asylretten gir grunnlag for beskyttelse. I asylbehandling ble dommen hun anførte som asylgrunn ikke ansett som reell. Kvinnen har også barn og mann i Norge med lovlig opphold, der hensynet til barnet ikke er tillagt vekt ved retur av mor.
Hvilke endringen vil regjeringen gjøre for å garanter at ikke Norge sender asylsøkere tilbake til tortur?

Begrunnelse

Jeg viser også til disse to spørsmålene jeg har stilt til regjeringen ang Norges manglende oppfølging av EUs returdirektiv, der daværende statsråd Anundsen sa at det var et arbeid på gang for å se på mekanismer for å sikre overvåkning av at returpraksis ikke medfører forfølgelse, tortur eller i verste fall henrettelse.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=61658

Samme spørsmålstema ble også stilt til statsråd Listhaug, som avviste behovet for en slik oppfølgingsmekanisme.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=64265

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil starte med å understreke at jeg har forståelse for at folk reagerer på saksforholdet slik det er presentert i media. Utlendingsnemnda (UNE) har underrettet departementet om at de, sammen med den norske ambassaden i Teheran, nå jobber for å kartlegge hva som faktisk har skjedd og hvorfor.
På generelt grunnlag vil jeg fremheve at Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE ved vurderingen av om en søker fyller vilkårene for asyl i Norge, alltid foretar en individuell og grundig vurdering av søkerens anførsler. Disse sammenholdes med foreliggende landinformasjon. Dersom det er fremlagt dokumenter som bevis i saken, vil disse være sentrale og tillegges stor vekt, og dersom det er mulig vil dokumentene verifiseres. Utlendingsforvaltningen har omfattende retningslinjer for når og hvordan verifisering skal skje.
I de svært få tilfellene der det anføres at søkeren skal ha opplevd reaksjoner i hjemlandet, tar utlendingsmyndighetene dette svært seriøst og gjør aktuelle undersøkelser.
Jeg minner om at jeg etter loven ikke har anledning til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker.