Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1570 (2016-2017)
Innlevert: 15.09.2017
Sendt: 18.09.2017
Besvart: 06.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): Ifølge representanter fra de ansattes organisasjoner tar ikke lenger Akershus universitetssykehus (Ahus) inn lærlinger i helsefagarbeiderfaget, til tross for at behovet for læreplasser i faget er stort.
Medfører dette riktighet, og hvordan vurderer i så fall helse- og omsorgsministeren situasjonen opp mot målsettingene i «Samfunnskontrakt for flere læreplasser»?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har blant annet gjennom Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan pekt på at vi står vi overfor endrede personell- og kompetansebehov i helse- og omsorgstjenesten. Helsefagarbeidere er en viktig personellgruppe både innen primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Denne personellgruppen gis også en særskilt oppmerksomhet i Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020, som inneholder en rekke tiltak for å styrke og øke kompetansen.
I spesialisthelsetjenesten arbeides det systematisk for å sikre tilgang på ulike personellgrupper, inkludert helsefagarbeidere. Det har blitt stilt styringskrav til de regionale helseforetakene om å sikre flere lærlingplasser generelt sett i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene har fulgt dette opp både i egen virksomhet og ved å stille krav til leverandører. Departementets seneste innhentede tall viste at det i perioden 2011 til 2015 var en økning i antall lærlingplasser på ca. 65 prosent. Dette gjaldt lærlingplasser samlet sett.
Behovene for ulike helsetjenester er som kjent i endring, noe som blant annet er belyst i Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan. De regionale helseforetakene arbeider med strategier og planer for å sikre tilgang på tilstrekkelig helsepersonell og riktig kompetanse. I fremtidens helsetjeneste er det behov for å arbeide annerledes og benytte tilgjengelig kompetanse på best mulig måte.
Helse Sør-Øst RHF har informert departementet om at når det gjelder Akershus universitetssykehus HF (Ahus) konkret, så har de gjennom de siste årene hatt to kull med til sammen 14 lærlinger i helsefagarbeidfaget. De siste to årene har det ikke vært ansatt nye lærlinger ved helseforetaket.
For fortsatt å bidra til utdanningsløpet for helsefagarbeidere, og i og med at de fleste lærlingene er ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, så har Ahus styrket sitt samarbeid med kommunene om tilrettelegging av praksisperioder ved sykehuset. Dette har blitt tatt godt i mot av de samarbeidende kommunene som har behov for praksis fra spesialisthelsetjenesten for sine lærlinger. For den enkelte lærling gir dette kunnskap om spesialisthelsetjenesten, samtidig som samarbeid og samhandling mellom sykehus og kommune styrkes.
Regjeringen og partene i arbeidslivet har som representanten Myrli peker på, signert en ny Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet med den nye samfunnskontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass. Partene i den nye samfunnskontrakten forplikter seg til å møtes årlig for å diskutere status og videre tiltak. I tillegg skal det etableres en nasjonal ressursgruppe. Et annet viktig grep er mer lokal innsats i arbeidet med å skaffe læreplasser.
Samfunnskontrakten bygger på trepartssamarbeidet og at fagopplæringen har en sentral plass i det organiserte arbeidslivet. Dette er en viktig forutsetning for en felles innsats gjennom samfunnskontrakten. Partene er enige om å konsentrere innsatsen om å jobbe aktivt for at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingordningen.
Jeg er opptatt av at helse- og omsorgssektoren skal ta sitt ansvar for å tilrettelegge for nye lærlingplasser, både i egen virksomhet og gjennom å benytte sin innkjøpsmakt til å sette krav om bruk av lærlinger hos private leverandører. Det er også mitt hovedinntrykk at spesialisthelsetjenesten bidrar til dette. Jeg forventer at de tar sitt generelle ansvar knyttet til bruk av lærlinger, og at de understøtter andre deler av helsetjenestens bruk av lærlinger innen helsefagarbeid. Jeg mener at det er naturlig å ha helsefagarbeidere i alle norske sykehus, og at sykehusene skal ha lærlingplasser innen helsefagarbeiderfaget. Spesialisthelsetjenesten har bruk for denne personellgruppen i fremtiden og må ta et ansvar for utdanningskapasiteten gjennom å stille med lærlingplasser. Jeg vil vurdere hvorvidt det er behov for å styringsmessig understøtte dette budskapet fra min side.
Jeg vil løfte frem Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssykehus (SUS) som over mange år har satset betydelig på helsefagarbeiderlærlinger. I 2007 gikk de enda et nytt skritt med å etablere eget opplæringskontor for helsefagarbeidere. Dette har forsterket arbeidet og ikke minst også løftet lærlingeordningen ved sykehuset ytterligere. Flere helseforetak, blant annet Helse Bergen HF og helseforetak i Helse Nord kommer til å etablere opplæringskontor for læringer.
Jeg vil avslutningsvis understreke at mangel på læreplasser er en stor utfordring for det norske samfunnet. Helse- og omsorgstjenesten, som representerer store arbeidsplasser i samfunnet, må ta et ansvar også på dette området.