Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1510 (2016-2017)
Innlevert: 24.08.2017
Sendt: 25.08.2017
Besvart: 01.09.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Jeg får mange tilbakemeldinger fra fylkespolitikere som føler at de har begrenset mulighet til å gjøre gode og lokalt tilpassede vurderinger av fartsgrenser. Dette gjelder særlig i områder hvor det er økt trafikk pga. mer bebyggelse. For høy fartsgrense begrenser muligheten til å lage for eksempel gang og sykkelveier som er trygge nok.
Vil statsråden vurdere endringer i regelverket for fartsgrenser slik at handlingsrommet til fylkespolitikerne for å bygge gode og trygge gang- og sykkelveier for innbyggerne blir større?

Begrunnelse

I dag baseres regelverket for fartsgrenser seg på antall «sideveier», og ikke på hvor stor trafikk disse veiene faktisk skal betjene.
I disse sakene er det mange hensyn å ta og dette berører andre aspekter enn de rent trafikale, men som kommunalt- og regionalt nivå har et ansvar for. Som blant annet regional utvikling, folkehelse, planprosesser mv.
Regelverket for fartsgrenser, og da særlig hovedregelen om grense på 80 km i timen utenfor tettbygde strøk, løftes fram som en utfordring for å legge til rette med gode gang- og sykkelveier for innbyggerne da dette vil innebære en sikkerhetsrisiko.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Bruken av fartsgrenser i Norge er utviklet over lang tid. De generelle fartsgrensene på 50 og 80 km/t ble innført allerede i 1965. Vegnettet får imidlertid stadig bedre standard og kjøretøyene får vesentlig bedre sikkerhetsegenskaper. Også kunnskapen om sammenhenger både mellom kjørefart og ulykker og kjørefart og miljø utvikles kontinuerlig.
Samlet sett var det grunn til nå å foreta en gjennomgang av både fartsgrensesystemet og kriteriene for bruk av ulike fartsgrenser.
Statens vegvesen er kommet langt i dette arbeidet og utformer nå nye kriterier for bruken av alle fartsgrenser fra 30 km/t til 110 km/t. Et av formålene er å få best mulig samsvar mellom vegens utforming- og sikkerhetsstandard og fartsgrensen på stedet. I dette arbeidet vil det blant annet bli lagt særlig vekt på handlingsrommet for å sikre gående og syklende bedre ved hjelp av fartsgrensesystemet.
Vegdirektoratet tar sikte på å sende forslaget til kriterier på høring våren 2018.