Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1460 (2016-2017)
Innlevert: 07.08.2017
Sendt: 08.08.2017
Besvart: 22.08.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva mener statsråden skal til for at pasienter som bruker metadon skal få velge en type metadon som ikke gir ubehagelige bivirkninger, noe som er i tråd med både retningslinjens mål om brukermedvirkning og vurdering av ny medisin ved uheldige bivirkninger?

Begrunnelse

I Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opiodbehandling, er det et eget kapittel om brukermedvirkning der det blant annet står:

«Brukermedvirkning i medisinsk behandling og sosial rehabilitering innebærer at pasienten aktivt deltar eller tar styring i egen rehabilitering og dermed får økt myndighet». For LAR pasienter er brukermedvirkning ekstra viktig med tanke på å ta kontroll over eget liv og avhengighet. For behandler forutsetter brukermedvirkning en holdning til pasienten der lydhørhet og respekt for pasientens valg står sentralt. For pasienten medfører brukermedvirkning en mulighet til å gå ut av offerrollen og bli en handlende, ansvarlig person»

I den nasjonale retningslinjen står det videre:

«Ved plagsomme bivirkninger bør årsakene til disse utredes i samråd med pasienten og skifte av legemiddel vurderes.»

Undertegnede har fått en henvendelse fra en pasient under LAR som mottar en y type metadon som er billigere å fremstille, men gir mange ubehagelige bivirkninger, og der det varsles om både sterke leddsmerter, utslett, sterk oppkast m.m.
Å bruke dette industrielt fremstilte metadonet er blitt hovedregel og det skal tungtveiende medisinske grunner for at pasientene kan behandles med andre medikamenter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er helt enig med representanten Skei Grande i at brukermedvirkning er et helt sentralt tema i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Da Helsedirektoratet i 2010 utga Nasjonale retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidbehandling – IS 1701, var denne retningslinjen utarbeidet i samråd med fagfeltet og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det har nå gått 7 år siden retningslinjen ble utgitt. Jeg er derfor glad for at Helsedirektoratet nå har startet arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Etter planen vil den nye retningslinjen bli gjort gjeldende i løpet av 1. halvår 2019.
I den reviderte retningslinjen for LAR vil også Helsedirektoratet vurdere grunnlaget for å inkludere andre medikamenter enn Metadon og Subutex/Subuxone. I tillegg vil også Helsedirektoratet vurdere på hvilken måte brukermedvirkning kan styrkes ytterligere.
I påvente av den reviderte nasjonale retningslinjen for LAR, vil den gjeldende retningslinjen ligge til grunn for LAR. Jeg forutsetter at helsetjenesten som har ansvar for LAR følger disse.
I gjeldende retningslinje fremgår det en egen omtale av hvordan brukere skal ha medvirkning i LAR. I tillegg understrekes også at det skal tas individuelle hensyn i valg av medikament og pasientens preferanse skal tillegges vekt.
Avslutningsvis vil jeg også vise til at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten – da også pasienter i LAR – har anledning til å klage til stedlig fylkeslege dersom man mener ikke å ha fått den behandling man mener å ha krav på.