Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1426 (2016-2017)
Innlevert: 01.08.2017
Sendt: 02.08.2017
Besvart: 11.08.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Trønder-Avisa har gjennom en serie artikler dokumentert hvordan norske kommuner sender innbyggere med utviklingshemming eller autismespekterforstyrrelser og atferdsvansker til private institusjonslignende opphold i andre kommuner.
Hvor mange personer er det som sendes til private omsorgsbedrifter hvor de må bo langt i fra hjemkommunen og hva har regjeringen gjort for å sikre at alle skal kunne bo og leve på sitt hjemsted?

Begrunnelse

Under overskriften «De umulige sakene», har Trønder-Avisa gjennom en serie artikler skrevet om Mestrings- og læringssenteret (ML) på Ekne. ML er et privat omsorgsforetak som har ti personer boende. Tilbudet beregnet på personer med utviklingshemming eller autismespekterforstyrrelser og atferdsvansker. Beboerne synes å være på senteret, ikke fordi de vil, men fordi kommunen har sendt dem dit. Det skal visst nok finnes lignende institusjonsomsorg drevet av andre firma andre steder.
Med nedleggelsen av Helsevesenet for psykisk utviklingshemmede (HVPU), etablering av de kommunale omsorgstjenestene ved innføringen av sosialtjenesteloven og overføring av ansvaret for personer med utviklingshemming til fra HVPU til kommunene, tok staten et oppgjør med institusjonene som permanent boform i 1991.
Dosent Oddbjørn Johansen hevder overfor Trønder-Avisa at det ikke er noen argumenter som veier tungt nok for å sende kommunens innbyggere bort. Oddbjørn Johansen beskriver praksisen som en faglig fallitterklæring.
De fleste kommunene, både små og store, makter å etablere tilbud til personer med utviklingshemming og store tilleggsutfordringer. Personer som er dømt til tvungen omsorg, dvs. at domstolen mener samfunnet har behov for å beskytte seg mot dem, blir etter en kort utredning ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg, tilbakeført til kommunene og det påkrevde tjenestetilbudet blir etablert. Det er vanskelig å forstå behovet for å etablere private institusjoner for målgruppen. Den statlige toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, medfører at staten dekker de meste av kostnadene ut over ca. 1,5 millioner per år, uavhengig av om personene får et tilbud i kommunen eller om de sendes til private institusjoner. Trønder-Avisen avdekker at ordningen er svært lønnsom for det private omsorgsfirmaet. Hver femte inntektskrone er ren fortjeneste for omsorgsfirmaet.
Ordningen synes ikke å være i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 19, som fastslår at alle skal kunne velge hvor, hvordan og med hvem de skal bo. Ingen skal måtte bo i en spesiell boform. Ordningen synes å være i strid med det som har vært etablert norsk politikk siden reformen i 1991.
Når fagfolk heller ikke ser behovet for de private institusjonene, er det vanskelig å se hvorfor innbyggere skal måtte sendes bort i fra sin hjemkommune til private omsorgsinstitusjoner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er et grunnleggende politisk mål at alle skal få nødvendig helse- og omsorgshjelp og motta et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester. I dette ligger at ingen mennesker skal diskrimineres når det gjelder tilgangen til helse- og omsorgstjenester på grunn av bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisitet, livssituasjon eller diagnose.
Denne regjeringen vil skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Det betyr å involvere pasienten i utviklingen av tjenestene. I møtet med helse- og omsorgstjenesten skal den enkelte pasient oppleve respekt og åpenhet og delta i beslutninger om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Det følger av pasient og brukerrettighetslovens § 3-1 at
pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, og at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasient og bruker.
Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I samsvar med kommunelovens prinsipper bygger helse- og omsorgstjenesteloven på at den enkelte kommune selv avgjør hvordan tjenesten skal organiseres ut fra lokale forhold og behov. Det er videre den enkelte kommune som selv avgjør i hvilken utstrekning den ønsker å benytte seg av private aktører til å utføre ulike oppgaver på vegne av kommunen.
Det er store variasjoner i hvilken grad kommunene benytter private tjenesteytere for å levere helse- og omsorgsytelser til personer med utviklingshemming. Det er også variasjoner i hvilken type avtaler kommuner inngår. Avtalene vil variere ut fra bruker/pasientens behov for oppfølging. I enkelte tilfeller inngår kommunene avtaler om et helthetlig bo- og omsorgstilbud, mens i andre tilfeller kan det dreie seg om kjøp av plass til dagaktivitetstilbud.
Ifølge NOU 2016:17 På lik linje foreligger det ikke noen fullstendig oversikt over private virksomheter som tilbyr bestemte type tjenester til personer med utviklingshemming etter avtale med kommunen. Det anslås at om lag syv prosent av de samlede årsverkene innenfor pleie- og omsorg består av private tjenesteytere.
Denne regjeringen ønsker at flere skal kunne bo hjemme lenger, og leve aktive og selvstendige liv, med tilpassede tjenester, trygghet og verdighet. Vi har derfor forsterket de økonomiske virkemidlene blant annet til kompetanseheving og utbygging av heldøgns omsorgsplasser, samt innført rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år.
Gjennom en gjennomsnittlig årlig realvekst i frie inntekter til kommunene på 2,4 prosent fra 2013 til 2016, har vi satt kommunesektoren i enda bedre stand til å levere gode tjenester til sine innbyggere. Til sammenlikning var veksten i perioden 2005 til 2013 i gjennomsnitt 1,8 prosent. Det økonomiske resultatet for kommunesektoren i 2015 ble det beste siden 2006, med et netto driftsresultat på 3,2 prosent. For 2016 ble netto driftsresultat ytterligere forbedret til 4,2 prosent. Sammen med fortsatt høyt inntektsnivå i 2017 gir dette kommunene et godt økonomisk fundament for videre utbygging av tjenestene og til å gjøre lokale prioriteringer i tråd med brukeres behov.
Ulike undersøkelser viser at det fortsatt er utfordringer med å sikre ivaretakelse av grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Det er særlig utfordringer innenfor områdene selvbestemmelse, rettssikkerhet, opplæring, arbeidsdeltakelse samt helse og omsorg. På den bakgrunn opprettet regjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Rettighetsutvalget levert sin utredning 3. oktober 2016. I desember 2016 sendte BLD NOU 2016:17 På lik linje på offentlig høring. Høringsrunden ble avsluttet 2. mars i år.
Som oppfølging av NOU 2016:17 har regjeringen besluttet å utarbeide en strategiplan for personer med funksjonsnedsettelser. Planen vil vise hvordan vi sikrer samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og vil inneholde konkrete tiltak for å bedre situasjonen for personer med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser.