Svar
Anniken Hauglie: Sysselsatte
Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har sysselsettingsraten i Norge falt med 5,0 prosentpoeng. Svekkelsen i Norge har vært større og mer langvarig enn i de fleste andre land. Fallet i sysselsettingsratene har vært bredt basert over ulike grupper. Unge har blitt mer berørt enn eldre, majoritetsbefolkningen har blitt mer berørt enn innvandrerbefolkningen og privat sektor har blitt mer berørt enn offentlig sektor. Det meste av fallet i sysselsettingsraten (58 pst.) kom før 2014, mens en betydelig del (42 pst.) har kommet senere.
Det markerte fallet i sysselsettingsraten i Norge etter 2008 har funnet sted i alle landets fylker. Mest i Østfold og på Sør- og Vestlandet og minst i Oppland, Nord-Trøndelag og Troms. Fallet i sysselsettingsratene på fylkesnivå har forløpt noe forskjellig før og etter oljeprisfallet i 2014. Svekkelsen under og etter finanskrisen (2008 – 2014) rammet alle fylkene, men var størst i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Etter oljeprisfallet (2014 –) har det vært Agderfylkene og Rogaland med sitt oljeintensive næringsliv som har hatt den største svekkelsen. Tabellene i vedlegget viser utviklingen i antall sysselsatte og sysselsatte som andel av befolkningen 15-74 år, for hele landet og fylkesvis, i gjennomsnitt for 1. kvartal, for årene 2013-2017.
Arbeidsledige
Det er flere faktorer som forklarer fallet i sysselsettingsraten, blant annet svake konjunkturer, store oljeomstillinger, flere eldre i befolkningen og en særlig høy befolkningsvekst som følge av høy innvandring.
Den definisjonsmessige sammenhengen i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at fallet i sysselsettingsraten først og fremst har hatt sitt motstykke i flere alderspensjonister, flere arbeidsledige og flere under utdanning. I første del av perioden (2008–2013) kom mye av svekkelsen i form av økt andel utenfor arbeidsstyrken, mens arbeidsledigheten økte relativt lite. I siste del av perioden (2013 –) har det vært omvendt; mye av svekkelsen har kommet i form av økt arbeidsledighet, mens andelen utenfor arbeidsstyrken har økt mindre. Tabellene i vedlegget viser utviklingen i helt ledige arbeidssøkere for hele landet og på fylkesnivå i mars måned for årene 2013-2017, både i antall og i prosent av arbeidsstyrken.
Personer som mottar arbeidsavklaringspenger
Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010 økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt.
Nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere var spesielt stor i 2014. Gjennomsnittlig antall mottakere ble redusert med om lag 8 800 fra 2013 til 2014. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med en økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. Økningen var ventet, blant annet fordi en del av personene som ble overført til arbeidsavklaringspenger fra de tidligere ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad nådde den generelle maksimale varigheten på arbeidsavklaringspenger ved utgangen av februar 2014. En del av disse har hatt overgang til uførepensjon i 2014. Mange av disse hadde gått lenge på helserelaterte ytelser uten å komme tilbake i arbeid også før ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført. Nedgangen i antall mottakere har vært mindre i 2016 enn tidligere år. Dette skyldes ikke økt tilstrømming til ordningen, men først og fremst at færre har gått ut av ordningen, både til uføretrygd og til andre tilstander.
Tabellene i vedlegget viser utviklingen for hele landet og på fylkesnivå målt i mars måned for årene 2013-2017.
Unge uføre (18-29 år)
Det har de siste ti årene vært en sterk økning i antall uføre under 30 år hvor denne gruppen ble nær doblet. Veksten har vært særlig sterk de senere årene. Utviklingen må imidlertid ses i sammenheng med at ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble innført i 2004 og avviklet i 2010. Mange unge mottakere av stønaden har senere fått uføretrygd.
Ordningen med tidsbegrenset uførestønad utsatte slik tidspunktet for uføretrygding for en del unge og skapte et etterslep. Dette ligger trolig bak en del av veksten i unge uføretrygdede de senere årene. Tabellene i vedlegget viser utviklingen for hele landet og på fylkesnivå målt i desember måned for årene 2013-2016. Det har vært en økning blant unge uføre i hele denne perioden, både i antall og som andel av befolkningen.
Mottakere av økonomisk sosialhjelp
Variasjonen i antall mottakere av sosialhjelp er i stor grad påvirket av arbeidsmarkeds-situasjonen. Det var en sammenhengende nedgang i antall sosialhjelpsmottakere i årene før finanskrisen i 2008, og en økning i årene etter. Det har vært en svak økning i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i perioden 2013-2016, en periode hvor arbeidsledigheten også har økt.
Et flertall av sosialhjelpsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. En ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakerne som mottar stønad over lang tid, er gjengangere eller har høy grad av stønadsavhengighet. Detaljerte tall for 2016 publiseres av Statistisk sentralbyrå 6. juli i år. I 2015 og 2014 var det 36 pst. av mottakerne som hadde stønad i seks måneder eller mer, mens 19 pst. av mottakerne i 2015 hadde stønad gjennom hele året.
Tabellene i vedlegget viser utviklingen i antall sosialhjelpstilfeller i løpet av året og andel av befolkningen 18-66 år som mottar sosialhjelp i løpet året for årene 2013-2016.
Sykmeldte
Utviklingen i sykefraværet er vanlig å illustrere med sykefraværsprosenten siden denne gir det beste uttrykket for utviklingen blant sykmeldte. Derfor vises ikke tall med antall sykmeldte slik som det gjøres for de andre stønadene.
Hovedbildet de siste årene er at sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2005. Det var en midlertidig økning i fraværet i 2009, etterfulgt av en nedgang i de påfølgende årene. Siden 2012 er hovedbildet at sykefraværet på landsbasis har ligget relativt stabilt med noen mindre variasjoner opp og ned. Det er imidlertid store forskjeller i sykefraværsprosenten mellom fylker og sektorer. Utviklingen i sykefraværet over tid har også vært ulik i de ulike fylkene.
Tabellene i vedlegget viser utviklingen for hele landet og på fylkesnivå målt i 1. kvartal alle år. Merk at fylkestallene er ujusterte tall. De avviker derfor noe fra den sesongjusterte sykefraværsprosenten som det er vanlig å vise til når man viser til nasjonale sykefraværstall.
Vedlegg til svar
Vedlegg med tabell i pdf-format