Ingvild Kjerkol (A): Hva vil kostanden være per år for barn under 18 år per bruker og samlet sett ved å tilby Freestyle Libre eller andre flash glukosemålere, og hva er gjennomsnittskostnaden per bruker og samlet sett for de legemidlene som har blitt godkjent de siste 3 årene gjennom Nye metoder/beslutningsforum?
Begrunnelse
Metodevurderingen av FreeStyle Libre og andre flash glukosemålere (FGM) er nå offentliggjort, men statsrådens avgjørelse og svar er enda ikke tilkjennegjort. Det er en rekke fordeler ved bruk av FGM. Den visualiserer blodsukkeret, og trendpilene gir brukerne en helt annen beslutningsstøtte.
Du slipper også å stikke deg i fingeren, og terskelen for å måle seg er lavere. Konsekvensene av å ikke ta i bruk denne måle- og kontrollmetoden er spesielt stor for barn. Metodevurderingen sier at kvaliteten i studiene som er lagt til grunn som en del av kunnskapsgrunnlaget er lav, den inkluderer ikke alle gruppene som har nytte av denne målemetoden.
Diabetesforbundet har opplyst FHI om at det finnes studier av typen de etterspør, og at FGM er tilgjengelig for de som trenger det i alle våre naboland. I Sverige tok det 18 måneder fra lansering til det var på refusjon. I Danmark og Finland - enda kortere tid. Frankrike metodevurderte FreeStyle Libre i 2016 og konkluderte med at alle med diabetes type 1 og de med type 2 som bruker hurtigvirkende insulin, bør få tilgang.
I metodevurderingen er det presisert at resultatene kan tyde på at FreeStyle Libre øker pasienttilfredsstillelse og at det reduserer noe varighet og hyppighet av hypo- og hyperglykemiepisoder. Videre peker den på at smerte er vesentlig med tanke på tilslutning til ethvert behandlingsprogram for diabetes, spesielt hos barn, og dette bør inkluderes som et separat utfallsmål i fremtidige studier.
Rapporten ligger nå hos Bestillerforum. Deretter skal metodevurderingen oversendes til Beslutningsforum i august, som skal vurdere om dette er kostnadseffektivt i spesialisthelsetjenesten. Det er gode argumenter for at dette bør vurderes lagt til HELFO, spesielt for å unngå unødige henvisinger knyttet til en allerede påvist diagnose der behandlingsform allerede er avgjort. Her må faglige avveininger være styrende, til det beste for pasienter og pårørende.