Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1341 (2016-2017)
Innlevert: 21.06.2017
Sendt: 21.06.2017
Besvart: 29.06.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Ser kunnskapsministeren rimeligheten i at utdanningsmyndighetene overprøver skolens skjønn og ikke gir internatskoler tillatelser til å tilby ledige internatplasser til eksterne studenter i en begrenset periode når skolens ledelse har vurdert dette som forsvarlig i forhold til internatmiljøet?

Begrunnelse

Skoler godkjent etter friskoleloven har ifølge økonomiforskriften til friskoleloven § 4A, punkt b) lov til å drive internat for skolens elever. I tillegg er det ifølge samme § 4A, punkt c) lovlig å leie ut internatet til andre i skoleferien. Forskriften gir også mulighet til å søke om godkjenning av tilleggsvirksomhet som er nært knyttet til skolen (§ 4A, andre ledd).
En internatskole som på forespørsel fra en kommune om leie av internatplasser til lærerstudenter, har vurdert henvendelsen og funnet at det er forsvarlig å kunne gi tilbud om utleie. Skolen er opptatt av å legge til rette for et godt elevmiljø i internatet. Tatt i betraktning at dette dreier seg om lærerstudenter samt at skolen kan tilby en egen avdeling i internatet til denne utleien, mener skolens ledelse at dette er forsvarlig. Skolen sendte derfor en søknad om å få dette utleieforholdet godkjent etter økonomiforskriften § 4A, andre ledd.
Utdanningsmyndighetene har avvist denne søknaden. Avslaget begrunnes med at det er lagt avgjørende vekt på at elever og foreldre skal kunne ha trygget og forutsigbarhet med hensyn til elevenes bomiljø.
Det er ingen bestemmelser i friskoleloven eller annen skolelovgivning som tilsier at utdanningsmyndighetene har kompetanse til å vurdere elevmiljøet i internat. Det er skolen som er ansvarlig for dette og som av helt selvfølgelige grunner vil vurdere slike forhold nøye i forbindelse med utleie.
Når skoler er interessert i å leie ut, handler det også om å bedre økonomien i en virksomhet som ikke mottar en eneste krone i statlig støtte. Bedre økonomi vil komme elevene til gode ved at skolen kan bruke mer midler på blant annet miljøtiltak i internatet.
Når skoler - som i dette tilfelle - ikke gis tillatelse til å sette i gang med ulik tilleggsvirksomhet, viser utdanningsmyndighetene ofte til at det kan legges til et annet rettssubjekt. Det kan også skolen i dette tilfelle gjøre ved å opprette et nytt rettssubjekt som tar over internatet og hvor skolen leier den kapasiteten som er nødvendig for egne elever. Det nye rettssubjektet kan da leie ut til andre uten at det er noe utdanningsmyndighetene kan regulere, og inntektene kan tas ut av både skole og internat og ikke komme elevene til gode på noe vis. Slik utleie vil ikke være under skoleledelsens kontroll slik det vil være når utleien skjer i skolens regi.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det følger av friskoleloven § 2-2 første ledd at en skole ikke kan drive annen virksomhet enn skole. Lovbestemmelsen åpner imidlertid for at det kan gis forskrift som tillater at skolen kan drive visse former for tilleggsvirksomhet. Forutsetningene for dette er at tilleggsvirksomheten er nært knyttet til skolevirksomheten og at den utgjør en mindre del av den totale virksomheten.
Slik forskrift er gitt med virkning fra 1. august 2016 som § 4A i økonomiforskrift til friskoleloven. Skolen kan etter denne bestemmelsen – i tillegg til skolevirksomhet - uten forutgående søknad drive internat for elever ved skolen. Skolen kan også uten søknad leie ut tjenesteboliger ved internatet til ansatte ved skolen og til andre i skolens ferier. Skal det derimot leies ut til andre utenom skolens ferier, må søknad om godkjenning sendes Utdanningsdirektoratet.
I en slik søknadsbehandling vil Utdanningsdirektoratet måtte gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det er ikke gitt at denne alltid vil sammenfalle med den vurderingen som skolen selv eller skoleeieren gjør. Reglene er nettopp lagt opp slik at det tilligger statlige utdanningsmyndigheter som godkjenningsinstans å ta endelig standpunkt i slike saker. Jeg ser derfor ingen urimelighet i at en skoles skjønn kan overprøves i slike saker.
Departementet har nylig mottatt en klagesak om dette til behandling hvor direktoratet har avslått en søknad fra en skole om utleie av ledige internatplasser til studenter i gitte og tidsavgrensede skoleperioder. I sin vurdering har direktoratet blant annet lagt vekt på at både elever og foreldre skal føle seg trygge på at de som bor på internatet i skoletiden bare er elever og ansatte ved skolen. Direktoratet har vist til at dette skal ivareta elevenes sikkerhet og miljø.
Så lenge saken er til klagebehandling i departementet, kan jeg ikke gå nærmere inn på denne. Jeg kan derfor heller ikke peke på hvilken vekt ulike hensyn skal tillegges i det skjønnet som må utøves i identiske og lignende saker. Det gjelder også hensynet til sikkerhet og miljø for elevene som direktoratet har henvist til i klagesaken.