Begrunnelse

I kommentarene til den reviderte rovviltforskriften, i omtalen som knytter an til kapittel 1, § 1, fjerde avsnitt, omtales Stortingets vedtak og merknader slik:

«Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder loven § 18 første ledd b) og c). Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt.»

At det i annen setning sies «vesentlig skade på eiendom» lanserer en terskel for når man skal kunne felle rovvilt som ikke finnes i naturmangfoldslovens § 18, første ledd b eller i selve rovviltforskriften. Når det gjelder spørsmålet om hva som regnes som distriktspolitiske hensyn i avsnittet over, sier flertallet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget følgende i Innst. 257 L (2016–2017):

«Flertallet mener at negativ påvirkning på bl.a. beitenæring, annen næringsvirksomhet, jakt, lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold av generell karakter, må anses som faktorer som kan oppfylle vilkåret om distriktspolitiske hensyn.»

At jaktinteresser ikke inkluderes i hva som regnes som distriktspolitiske hensyn i den reviderte rovviltforskriften, er derfor overraskende. I tredje og fjerde setning vises det kun til at hva Stortinget har sagt i samband med rovviltmeldingen, ikke hva Stortinget har uttrykt spesielt i samband med Innst. 257 L (2016–2017).