Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1283 (2016-2017)
Innlevert: 13.06.2017
Sendt: 14.06.2017
Besvart: 20.06.2017 av næringsminister Monica Mæland

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I Innst. 358 L (2015–2016) understreker en samlet næringskomité behovet for at det norske regelverket fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, for å legge til rette for ideelle aktører innen helse- og sosialsektorene i Norge. Stortinget ba om at regjeringen innhentet en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet, og denne ble ferdigstilt i mars.
Kan statsråden nå gjøre rede for regjeringens videre arbeid og oppfølging av utredningen og Stortingets intensjoner og føringer?

Begrunnelse

I Innst. 358 L (2015–2016) understreker en samlet næringskomité behovet for at det norske regelverket fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, for å legge til rette for ideelle aktører innen helse- og sosialsektorene i Norge.
Stortinget gjorde rede for egen forståelse av handlingsrommet, og ba i tillegg om at regjeringen innhentet en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet:

«Komiteen understreker den store betydning ideelle organisasjoner har som leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge, og ser det som viktig å utnytte det handlingsrommet som EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner i så stor grad som mulig skal kunne tilby slike tjenester.
(…)
Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen uttrykker ønske om å utnytte handlingsrommet for å legge til rette for at de ideelle organisasjonene kan fortsette å tilby helse- og sosialtjenester av god kvalitet til brukerne, samt sørge for at brukernes behov for langsiktige relasjoner og stabilitet over tid kan ivaretas. Komiteen støtter regjeringens intensjoner og vil understreke behovet for at det norske regelverket fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir.
(…)
Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig, parallelt med og i etterkant av forskriftsutforming og implementering av det nye regelverket, innhente en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder utrede ulike former for samarbeidsmodeller.
(…)
Komiteen mener det er viktig å legge til rette for en stor og sterk sivil sektor, herunder å sikre gode rammevilkår for ideelle aktører som bidrar med velferdstjenester.»

I mars mottok Nærings- og fiskeridepartementet rapporten "Utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester", skrevet av Karin Fløistad fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS. Ifølge utredningen er det et ytterligere handlingsrom for å sikre ideelle i offentlige anskaffelser, og utredningen gir rettslig trygghet for at Norge kan ha og utvikle innkjøpsregler- og praksis som varetar ideell sektor på en god måte, samtidig som vi er lojale ovenfor internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette bør nå ivaretas i forskriftene og veiledere slik at handlingsrommet kan utnyttes i praksis og bidra til felles mål om vekst i ideelles andel av helse- og sosialtjenestene. Regjeringen har innhentet den eksterne juridiske vurderingen, og vi ser fram til at dette nå implementeres i regelverk og praksis.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: I behandlingen av ny lov om offentlige anskaffelser ønsket Stortinget at det norske regelverket fullt ut utnytter det handlingsrommet som EUs regelverk gir, og at det blir lagt til rette for bruk av ideelle aktører som leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge. Stortinget ba derfor regjeringen om å innhente en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet i EØS-retten. Regjeringen innhentet utredningen fra advokat Karin Fløistad i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.
Nærings- og fiskeridepartementet mottok utredningen med tittelen "Utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester" i mars i år. Utredningen argumenterer for at det eksisterer et handlingsrom for å reservere kontrakter for ideelle aktører. Fløistad uttaler imidlertid også at utredningens konklusjon på dette punktet ikke er ukontroversiell og at andre har konkludert motsatt. Jeg gjør derfor oppmerksom på at det er tale om et område hvor det er vanskelig å finne løsninger med høy grad av rettslig sikkerhet.
Regjeringen er imidlertid innstilt på å utnytte det handlingsrommet som utredningen skisserer. I tråd med dette og med Stortingets intensjoner og føringer har regjeringen begynt oppfølgingen av Fløistads utredning. Oppfølgingen av utredningen kan gjøres innenfor rammen av eksisterende regelverk og vil derfor skje gjennom utarbeidelse av veiledning om reservasjonsadgangen. Regjeringen er allerede i dialog med ideell sektor om oppfølgingen.
Når det gjelder innholdet i veiledningen, vil det for det første bli utarbeidet en generell veiledning om reservasjonsadgangen. For det andre tar regjeringen sikte på å utarbeide en mer spesifikk veiledning hvor det tas utgangspunkt i et utvalgt tjenesteområde og ses nærmere på hvordan kontrakter kan reserveres på dette feltet. Bakgrunnen for dette er at hvorvidt handlingsrommet som Fløistad peker på kan anvendes i en gitt anskaffelse, må vurderes konkret og bør ses i lys av nasjonale tradisjoner og erfaringer på det enkelte tjenesteområdet. Regjeringen ønsker derfor å gi konkrete eksempler og illustrasjoner på hvordan dette kan gjøres, og mener dette gjøres best ved å gi eksempler på momenter som den enkelte oppdragsgiver kan vektlegge på et gitt område og som oppdragsgivere generelt kan se hen til. Regjeringen har i denne forbindelse valgt å fokusere på tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Arbeidet med både den generelle og spesifikke veiledningen om reservasjonsadgangen vil være krevende. Utredningen går ikke i detalj om det konkrete innholdet i kriteriene som må være oppfylt for at handlingsrommet kan brukes i praksis, og utredningen uttaler også at rettstilstanden ikke er klar for så vidt gjelder rammene for unntaksadgangen. Praksisen fra EU-domstolen knytter seg til spesifikke saker og til konkrete vurderinger på gitte områder. I det videre arbeidet med oppfølgingen har Nærings- og fiskeridepartementet derfor både et behov for og ønske om å involvere ideell sektor.