Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1248 (2016-2017)
Innlevert: 08.06.2017
Sendt: 09.06.2017
Besvart: 14.06.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Den 06.06.2017 la Samferdselsdepartementet fram en veileder som omhandler muligheter for lokale reguleringer av fart og bruk av kommunenes sjøområder, samt elver og innsjøer.
Kan statsråden redegjøre for hvilke reguleringer kommunene kan vedtak for å begrense bruk av vannscooter i sine farvann?

Begrunnelse

Etter at sentral forskrift for bruk av vannscooter ble opphevet den 18.5. 2107 har det oppstått en del usikkerhet i kommunene om de har mulighet til å vedtak egne lokale forskrifter som lokalt kan regulere bruk av vannscooter i sine områder. På departementets nettside ble det i forbindelse med presentasjon av en veileder til kommunene om regulering av fart og bruk av farvann, elver og innsjøer, understreket at veiledningen er ment å gi en oversikt over de virkemidler som står til rådighet for kommunene gjennom bestemmelser i motorferdselloven og havne- og farvannsloven. I tillegg nevnes muligheter for reguleringer gjennom plan- og bygningsloven, samt at det vises til sjøveisreglene.
I veilederen kan det leses at det Den nye§ 9A i forskriftsmalen innebærer en ytterligere klargjøring av at bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy kan reguleres særskilt gjennom lokale ordensforskrifter, når slik særregulering er nødvendig «for å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv».
Samtidig medfører forskriftsendringen at lokale reguleringer av bruk av vannscooter mm. ikke lenger skal godkjennes av Kystverkets hovedkontor, med mindre det i tillegg fastsettes andre reguleringer i forskriftsmalen§ 10. Kystverket vil fortsatt gi kommunene generell veiledning om utarbeidelse av lokale ordensforskrifter. Ved utferdigelse eller endring av en lokal ordensforskrift må kommunen foreta en avveining av hvilke ulike hensyn og interesser som skal ivaretas gjennom eventuelle begrensninger i den tillate bruken av farvann og havner. Det kan f.eks. være tale om prioriteringer mellom ulike brukergruppers utnyttelse og bruk av farvannet, eller avveining av interesser knyttet til fri ferdsel og bruk av sjøområder, holdt opp mot hvilken påvirkning ulike typer bruk av farvannet vil ha på de naturlige og etablerte omgivelser i kystsonen. Her vil også interesser
tilknyttet landsiden kunne være relevante reguleringshensyn, f.eks. interessen i å ivareta et godt friluftstilbud, hensynet til fastboende og hyttebeboere eller for ivaretakelse av miljøet i kystsonen for øvrig.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Som du viser til i din henvendelse, kan kommunene, gjennom ulike regelverk, regulere fart og bruk av kommunenes sjøområder, samt elver og innsjøer. Samferdselsdepartementet og Kystverket har ansvaret for havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter. Dette regelverket har ingen særskilte bestemmelser om bruk av vannscooter, og vannscootere vil dermed i utgangspunktet være regulert på lik linje med andre fartøy.
Mange kystkommuner har lokale forskrifter om fartsbegrensninger og lokal forskrifter som skal ivareta hensynet til god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet (ordensforskrifter). Når det gjelder lokale forskrifter om fartsbegrensninger, vil disse gjelde for alle typer fartøy, med enkelte unntak som for eksempel forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøy. De lokale fartsforskriftene fastsettes av kommunestyret innenfor kommunens sjøområde, herunder i elver og innsjøer. Kystverkets hovedkontor skal godkjenne forskrifter fastsatt av kommunene.
Kommuner som ønsker å fastsette ordensforskrift, må gjøre dette i samsvar med bestemmelsene i forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i, og bruk av, farvann og havner (malforskriften). Frem til mai i år måtte ordensforskrifter godkjennes av Kystverket for å få virkning, dersom kommunen hadde behov for å regulere andre forhold enn de som er fastlagt i malen, for eksempel forbud mot bruk av visse typer fartøy i kommunens sjøområder. Nå er imidlertid malforskriften endret slik at kommunene kan vedta slike reguleringer, uten godkjenning av Kystverket.
Dersom kommunene ønsker å vedta slike forskrifter, må de selv gjøre en konkret vurdering av om det er nødvendig for å sikre trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv i det aktuelle området. Ulike hensyn og interesser som skal ivaretas, må veies opp mot eventuelle begrensninger i den tillate bruken av farvann og havner. Et eksempel på når det kan være aktuelt å innføre forbud mot vannscooterbruk i kommunens sjøområde, er hvis vannscooterbruk svekker sikkerheten for badende, eller påfører fastboende og hyttebeboere i et begrenset område mer støy enn det som rimeligvis må forventes i det aktuelle området.
Selv om Kystverket ikke lenger skal godkjenne ordensforskrifter som inneholder denne form for reguleringer, vil etaten gi veiledning til kommunene ved utarbeiding av ordensforskrifter, hvis det er behov for det.