Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1189 (2016-2017)
Innlevert: 31.05.2017
Sendt: 01.06.2017
Besvart: 08.06.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hvilke juridiske og andre vurderinger gjør Statsråden rundt private barnevernsaktørers maktbruk på vegne av det offentlige?

Begrunnelse

I ON 30.mai argumenterer jurist og stipendiat Gøril Bjerkan for at private aktører i barnevernet bruker makt de ikke lovlig har grunnlag for. hun viser til at barnevernsloven sier at man kan bruke private barnevernsinstitusjoner godkjent av Bufetat, men den sier ikke at andre oppgaver som barnevernet har etter barnevernsloven, kan overføres til private. Dette gjøres likevel, og Bjerkan advarer om konsekvensene dersom mer ansvar overføres til kommunene slik regjerningen legger opp til i sitt forsalg til barnevernsreform.
11.2.2015 stilte jeg spørsmål til Statsråden om hva hun ville gjøre for å rydde opp i den dobbeltrollen private har kan være både utreder, saksbehandler og tilbyder av tjenester, og statsråden svarte at dette ville sjekkes ut med fylkesmennene. Utviklingen fra 2015 er ikke bedret, snarere blitt forverret også før mer ansvar overføres kommunene.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis vise til mine svar av 11. februar 2015 på spørsmål nr. 531 og 532 fra representantene Sonja Mandt og Geir Jørgen Bekkevold vedrørende private aktører i det kommunale barnevernet og om mulige dobbeltroller ved bruk av slike aktører.
Av disse svarene fremgår blant annet at vedtak og beslutninger som innebærer utøvelse av offentlig myndighet ikke kan fattes av andre enn barneverntjenesten. Utøvelse av offentlig myndighet kan derfor ikke delegeres til private aktører uten hjemmel i lov. Barnevernloven inneholder ingen hjemmel som gir kommunene adgang til å delegere myndighetsutøvelse til private aktører.
Som nevnt legger jeg likevel til grunn at barneverntjenesten har anledning til å benytte private for å utføre visse oppgaver både av administrativ og faglig karakter. Dersom en kommune velger å benytte private til å utføre oppgaver på kommunens vegne, har barneverntjenesten likevel det fulle ansvaret. Videre er barneverntjenestens leder forpliktet til å utøve aktiv styring og ledelse, og de private aktørene skal være underlagt instruksjonsmyndighet. Det er også en grunnleggende forutsetning at all bruk av private må skje innenfor faglig forsvarlige rammer, og at private som utfører oppgaver etter barnevernloven for barneverntjenesten må følge de kravene som følger av barnevernloven.
I ovennevnte svar til Stortinget påpekte jeg også at bruken av private aktører reiser enkelte dilemmaer blant annet med tanke på mulige dobbeltroller. Jeg understreket derfor viktigheten av at kommunene har klare rutiner som sikrer at de private aktørene blir styrt og ledet av kommunens barneverntjeneste når de utfører oppgaver på kommunens vegne. Jeg signaliserte samtidig at departementet i forbindelse med arbeidet med strukturendringer i barnevernet ville se nærmere på noen problemstillinger knyttet til bruk av private i det kommunale barnevernet og hvilke utfordringer dette gir. Jeg opplyste også om at jeg ville innhente Fylkesmennenes vurderinger og erfaringer knyttet til kommunens bruk av private aktører i barnevernet.
Tilbakemeldingene fra Fylkesmennene viser at de i svært liten grad møter denne problematikken, og at de av den grunn heller ikke har kjennskap til hvordan eventuelle utfordringer med dobbeltproblematikk blir løst.
Private aktører er viktige bidragsytere i barnevernet. Mange kommuner ønsker selv, eller må på grunn av vanskelig tilgang på kompetanse, bruke private aktører i saksbehandlingen av barnevernssaker. Kommunenes bruk av private aktører kan være positiv for kvaliteten på arbeidet, men vi må være trygge på at private leverandører brukes på en måte som ivaretar de strenge kravene til kvalitet og rettssikkerhet.
Regjeringen har tatt tak i dette og vi omtaler saken utførlig i proposisjonen om barnevernsreformen, Prop. 73 L (2016-2017). Det fremgår her bl.a. at departementet vil vurdere endringer som gjør at den kommunale styringen av forsterkningstiltak i fosterhjem levert av private, styrkes. Departementet legger til grunn at tydeligere rammer for private aktører skal være på plass før kommunene får fullt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem. Målet er å skape rammevilkår som ivaretar barna og familienes rettssikkerhet, og som gir både kommunene og staten nødvendig kontroll med tjenestene som kjøpes.