Svar
Siv Jensen: Formålet med omleggingen fra årsavgift til trafikkforsikringsavgift er først og fremst å gjøre det enklere og mer fleksibelt for bileierne. Samtidig er det en positiv effekt at avgiftsadministrasjonen vil forenkles og effektiviseres. En erstatning av årsavgiften med en avgift på ansvarsforsikringen vil ha flere fordeler for bileierne. Avgiften vil bli inkludert i forsikringspremien, slik at bileierne etter en omlegging vil kunne forholde seg til én faktura. Omleggingen gir mer fleksibilitet både ved at forsikringsavgiften tilpasses den tiden kjøretøyet er forsikret, og ved at bileierne om ønskelig kan fordele avgiftsbelastningen over hele året dersom de velger å betale forsikringspremien i flere terminer, for eksempel månedlig. Omleggingen vil blant annet innebære at bileiere som kjøper ny bil kun betaler avgift for den perioden den er forsikret, ikke for et helt eller halvt år som i dag. Også ved eierskifter vil den nye ordningen innebære vesentlige forenklinger, da det ikke lenger blir et spørsmål om kjøper eller selger skal betale årsavgift, ettersom denne følger forsikringen.
Ifølge stortingsrepresentant Juvik finnes det «ingen samlet tilgjengelig informasjon om hva omleggingen koster og om dette er lønnsomt». Dette medfører ikke riktighet. Alle relevante tall ble opplyst til Stortinget i Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017. Her fremgår det blant annet at Finans Norge har anslått engangskostnadene for bransjen til om lag 150 – 170 mill. kroner, og de årlige kostnadene ved å forvalte ordningen til mellom 40 og 50 mill. kroner samlet. Finans Norge understreker at anslagene er usikre. Finansdepartementet har hele veien hatt tett dialog med forsikringsbransjen, for å utforme ordningen på en måte som gir minst mulig byrder for bransjen og som holder de administrative kostnadene lavest mulig. Blant annet er antallet avgiftsterminer, etter innspill fra bransjen, redusert fra de foreslåtte 12 terminene til kvartalsvise terminer. Dette reduserer bransjens administrative kostnader ved rapporteringen, samtidig som det medfører en rentegevinst for bransjen på i størrelsesorden 30 – 40 mill. kroner årlig, forutsatt dagens lave rentenivå.
Stortingsrepresentant Juvik får det til å fremstå som at forslaget medfører et uforutsett provenytap på «flere milliarder kroner». I Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017 er det omtalt at omleggingen kan gi et redusert proveny anslått til om lag 825 mill. kroner basert på det daværende nivået på årsavgiften.
Av dette skyldes om lag 400 mill. kroner den økte fleksibiliteten i ordningen, og er en ønsket konsekvens av at den enkelte bileierne etter omleggingen bare vil bli belastet med avgift for tiden kjøretøyet er registrert og forsikret. Den økte fleksibiliteten for bileierne vil nødvendigvis føre til noe lavere inntekter for staten. Der alle bileiere i dag betaler enten hel eller halv årsavgift, vil man i fremtiden bare betale for det antall dager bilen faktisk er forsikret. Selv som finansminister med ansvar for statens inntekter, mener jeg det er urimelig at vi i dag for eksempel forlanger halv årsavgift for en bil som registreres ved juletider eller hel årsavgift om bilen registreres rett før sommeren. Med den nye ordningen vil bilkjøper bare betale for de dagene som gjenstår av året.
Inntektene fra merverdiavgiften vil i tillegg bli redusert med om lag 75 mill. kroner som følge av at leasingselskapene etter omleggingen ikke lenger må beregne merverdiavgift ved viderefakturering av årsavgift til sine kunder. Selv om den nye ordningen medfører reduserte inntekter for staten mener jeg det bare er bra at den nye ordningen likebehandler bilistene, uavhengig av om de eier eller leaser bilen sin.
Ordningen vil videre gi et rente- og likviditetstap for staten, som anslås å gi et redusert proveny i 2018 på i størrelsesorden 150 mill. kroner. Dette er konsekvenser av en mer fleksibel ordning, der bileierne kan fordele forsikringsbetalingen og dermed avgiftsbetalingen utover året.
Videre er det anslått redusert proveny på 200 mill. kroner grunnet en forventning om at det vil bli innbetalt trafikkforsikringsavgift for færre kjøretøy enn årsavgift. For å unngå en økning i antallet uforsikrede kjøretøy er det i samarbeid med forsikringsbransjen igangsatt et arbeid med en ordning hvor eiere av påregistrerte, men uforsikrede kjøretøy må betale et unnlatelsesgebyr. Gebyret skal motivere eier til å oppfylle forsikringsplikten, jf. omtale i Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017. Det tas sikte på å få denne ordningen på plass samtidig med avgiften i 2018. Denne TFF-ordningen forventes å redusere andelen uforsikrede kjøretøy fra dagens 3,44 pst. til om lag 1 pst. som er andelen i Sverige, som har hatt en TFF-ordning siden 1978. Innføring av en TFF-ordning anslås å redusere provenytapet som følge av manglende innbetaling av avgift fra 200 til 50 mill. kroner.
I budsjettet for 2017 ble årsavgiften for avgiftsgruppen som inkluderer personbiler, varebiler mv. satt ned med nær 12 pst. reelt. Denne reduksjonen påvirker grunnlaget for provenyeffektene av omleggingen fra årsavgift til trafikkforsikringsavgift. Det reduserte provenyet ved omleggingen vil på bakgrunn av dette bli om lag 80 mill. kroner lavere i 2018. Hensyntatt bidrag fra etablering av en TFF-ordning (150 mill. kroner) og årsavgiftsnedsettelsen i 2017 (80 mill. kroner) er det samlede anslaget for redusert proveny på i underkant av 600 mill. kroner i.
Det har tidligere vært vurdert økt fleksibilitet i årsavgiften, men hvor det tidlig har vært åpenbart at de administrative kostnadene vil øke vesentlig, slik at man ikke har gått videre og detaljutredet en slik endring. En viktig forskjell fra trafikkforsikringsavgiften er at den betales på fakturaer som likevel må sendes ut, mens en mer fleksibel årsavgift uansett ville medført flere fakturaer og betalinger enn i dag. Regjeringen gjennomfører her en viktig forenkling for bileierne hvor vi samtidig er fullt klar over at dette vil påvirke provenyet. Vi ser ikke på dette som et tap, men som et riktigere proveny.
Det er riktig som stortingsrepresentant Juvik påpeker at endringen vil innebære behov for færre ansatte i Skatteetaten, herunder Statens innkrevingssentral. Disse ansatte skal selvsagt behandles på en god måte og selvsagt i henhold til reglene i arbeidslivet. Denne regjeringen vil ikke prioritere flest mulig offentlige arbeidsplasser fremfor gjennomføringen av fornuftige endringer i skatte- og avgiftssystemet som kommer alle landets bileiere til gode.