Skriftlig spørsmål fra Line Kysnes Vennesland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1180 (2016-2017)
Innlevert: 30.05.2017
Sendt: 30.05.2017
Besvart: 08.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Line Kysnes Vennesland (A)

Spørsmål

Line Kysnes Vennesland (A): Hvordan kan helse- og omsorgsministeren sikre at flere får tilbud om reoperasjon i tilfeller der personen oppfyller kriteriene til whipplesoperasjon?

Begrunnelse

23. januar 2017 kan vi Dagbladet lese om en kvinne som kjemper kampen mot bukspyttkjertelkreft. I 2015 fikk hun utført en whipplesoperasjon, men dessverre klarte ikke kirurgene å fjerne hele svulsten, slik at kreften er tilbake. Selv om kvinnen oppfyller kriteriene for en ny whipplesoperasjon har hun fått avslag på Rikshospitalet fordi man er meget restriktive med å utføre slike operasjoner to ganger på samme pasient i Norge. I andre land er man mer åpne for å utføre en reoperasjon (en såkalt whipples 2), og familien har derfor samlet inn penger for en operasjon i utlandet. Et sykehus i Tyskland mener det er gode sjanser for at man klarer å fjerne hele svulsten og har sagt ja til å operere kvinnen. Dette altså på tross av at hun kunne fått utført den samme operasjonen i Norge dersom man hadde endret praksis og åpnet opp for at flere kunne fått mulighet for en ny operasjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av en rekke kreftformer, herunder bukspyttkjertelkreft. Det er Helsedirektoratet som utarbeider disse i samarbeid med fagmiljøene. Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. De nasjonale faglige retningslinjene revideres jevnlig for å implementere ny kunnskap.
Helsedirektoratet har en rolle som nasjonal fagmyndighet. Nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale veiledere er forankret i lovverket, og er omtalt både i spesialisthelsetjenesteloven (§7-3) og i helse- og omsorgstjenesteloven (§12-5): «Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester.»
Dersom det skal foretas endringer i indikasjonene for behandling av bukspyttkjertelkreft, er dette en faglig oppgave som må utføres av Helsedirektoratet i samarbeid med relevante fagmiljøer.
Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder bl.a. bestemmelser om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. En pasient med rett til nødvendig helsehjelp har rett til behandling i utlandet dersom det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Dette er nærmere regulert i prioriteringsforskriften. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode. Eksperimentell eller utprøvende behandling omfattes som hovedregel ikke av bestemmelsen. Unntaksvis kan imidlertid enkeltpersoner med sjeldne sykdomstilstander i spesielle tilfeller få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for behandling i utlandet i de tilfeller det ikke finnes et adekvat tilbud i Norge. Det er etablert et utenlandskontor i hver region som behandler søknader etter dette regelverket. Dersom en eventuell søknad blir avslått kan vedtaket påklages til Klagenemnda for behandling i utlandet. Nemnda har en uavhengig stilling og selvstendig avgjørelsesmyndighet. Departementet kan ikke instruere nemnda om skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker.