Begrunnelse

I et skriftlig svar til Stortinget datert 07.02.17, viser statsråden til UDIs interne rutiner for nedbygging av mottakskapasitet. Her står det blant annet at:
"Etter disse rutinene vurderes og rangeres mottakene etter kriterier som pris, innhold i drift, innkvarteringstilbudet, organisatoriske og administrative forhold og tjenestetilbudet i vertskommunen. Videre foretar UDI en skjønnsmessig vurdering av ulike forhold, herunder behovet for å beholde mottak med spesiell nøkkelkompetanse og at ulike kategorier driftsoperatører skal være representert. UDI åpner også for å vektlegge andre momenter, avhengig av situasjonen på det tidspunktet et mottak legges ned. Ved vurdering av nedleggelse av mottak foretar UDI en helhetlig vurdering i det konkrete tilfellet, hvor pris ses i forhold til kvalitet"
Undertegnede er enig i at pris er viktig, og at asylmottakene skal drives kostnadseffektivt. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan andre hensyn, som kvalitet, mangfold av aktører, vertskommunenes tjenestetilbud og nøkkelkompetanse i mottakene når opp i de pågående prosessene med å nedskalere mottakene. De ideelle aktørene er i ferd med å bli en relativt mindre aktør blant mottaksdriverne, og mottak som er godt integrert med det øvrige kommunale integreringsarbeidet legges ned. Det er denne uken blitt kjent at asylmottaket i Vadsø skal legges ned. Dette er et mottak som har nøkkelkompetanse på frivillig returarbeid, noe mottaket har fått anerkjennelse av regjeringen for.
I tillegg er det det eneste asylmottaket i Øst-Finnmark, noe som var svært verdifullt med store ankomster av asylsøkere over den norsk-russiske grensa på Storskog høsten 2015. Det er rart at regjeringen ikke ser verdien av å ha en infrastruktur på mottakssiden i Øst-Finnmark for framtiden.
Spørsmålet er derfor om regjeringen tar ansvar for å sikre en helhetlig vurdering av den framtidige mottaksstrukturen, eller om det til syvende og sist kun er pris som avgjør hvor det skal være mottak og hvordan de drives.