Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1155 (2016-2017)
Innlevert: 23.05.2017
Sendt: 24.05.2017
Besvart: 02.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Viser til statsrådens svar (15:1042). Jeg er bekymret for pasienters rettsikkerhet. I de sakene jeg er forelagt er ikke påstander i begrunnelser for avslag på søknad om utenlandsbehandling dokumentert av utenlandskontorene. De som har klaget sine saker til Klagenemda for behandling i utlandet erfarer at heller ikke de dokumenterer sine påstander.
Er statsråden villig til å møte disse pasientene og vurdere hva man kan gjøre av strakstiltak for å sikre pasiententes rett til behandling i utlandet?

Begrunnelse

Jeg er forelagt dokumentasjon som viser at helseforetak oppgir motstridende påstander på avgjørende og vesentlige punkter. Det samme helseforetaket kan for en pasient oppgi til en instans oppgi at det finnes et adekvat behandlingstilbud for pasienten i spesialisthelsetjenesten, mens de til en annen instans oppgir at de beklager at det ikke finnes et behandlingstilbud i Norge. Dette kommer tydelig fram av dokumentene at de motstridende og udokumenterte påstandene gjelder for samme tilstand. Kan ellers opplyse om at det ikke gjelder ett enkelt tilfelle, men flere pasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg kan ikke gripe inn i enkeltsaker. Dette fremgår eksplisitt når det gjelder Klagenemnda for behandling i utlandet. Det følger av forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften) at nemnda skal ha en uavhengig stilling og selvstendig avgjørelsesmyndighet og at departementet ikke kan instruere nemnda om skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker.
Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fordi det ikke finnes et adekvat tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp i utlandet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b femte ledd. Dette er nærmere regulert i prioriteringsforskriften. Dersom pasienten mener at denne retten ikke er overholdt kan det klages til Klagenemnda for behandling i utlandet. Nemndas vedtak kan igjen bringes inn for domstolene.
Det er også slik at dersom en pasient mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen, kan pasienten klage til Sivilombudsmannen. Det kan for eksempel være aktuelt dersom en pasient mener at Utenlandskontorene eller Klagenemnda for behandling i utlandet har behandlet saken på en uriktig eller uforsvarlig måte.
På bakgrunn av spørsmålet fra stortingsrepresentant de Ruiter har jeg vært i kontakt med Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) som er sekretariat for Klagenemnda for behandling i utlandet.
Jeg har fått opplyst at i noen få saker per år er ikke vedtakene fra utlandskontorene godt nok begrunnet og derfor blir disse returnert for fornyet behandling. Dette gjøres av sekretariatet og gjelder kun et lite mindretall, flertallet av vedtakene er ifølge sekretariatets mening godt nok begrunnet.
Klagenemnda skal sørge for at sakene er godt nok opplyst før vedtak fattes. Når det gjelder spørsmålet om det foreligger et adekvat behandlingstilbud for pasienten i spesialisthelsetjenesten, baserer nemnda sin vurdering på opplysninger helseforetakene selv kommer med. Helseforetakene er derfor en viktig premissleverandør for nemndas vurdering av klagesakene.
Dersom nemnda er uenig i at saken er godt nok opplyst/utredet blir behandlingen av saken utsatt. Sekretariatet innhenter da ytterligere opplysninger før saken igjen fremlegges for nemnda.
Sekretariatet opplyser at det jobbes med begrunnelsene i nemndas vedtak. Dette for å sikre at vedtakene blir mer forståelige for pasientene. Det er derfor planer om et klarspråkprosjekt høsten 2017.
Jeg har også fått opplyst at det denne uken skal arrangeres et fagseminar for Klagenemnda. Ett av punktene på dagsorden er "Saksutredning, forvaltningenes utredningsplikt, behandlingssykehuset som premissleverandør for nemndas vedtak. Hvordan fremstår ordningen utad?"
Dette viser at sekretariatet til Klagenemnda er opptatt av god saksbehandling og at de jobber med områder der de kan bli bedre.