Svar
Linda Hofstad Helleland: Kulturdepartementet er godt kjent med den store innsatsen Fortidsminneforeningen gjør – og har gjort – for bevaring og formidling av viktige nasjonale kulturminner siden foreningens begynnelse i 1844. Fortidsminneforeningen er en frivillig organisasjon som bl.a. eier, drifter og formidler en rekke fredede og verneverdige eiendommer, deriblant flere stavkirker, andre kirker, gårder, byhus og ruiner. Derfor er det også naturlig at Fortidsminneforeningen får bidrag fra fellesskapet knyttet til ansvaret de har og innsatsen de gjør.
Nå er imidlertid Fortidsminneforeningen allerede på statsbudsjettet. De mottar årlig 4,1 mill. kroner i tilskudd over Klima- og miljødepartementets budsjett. I fjor fikk de fra samme departement i tillegg 2 mill. og i år 5 mill. kroner for det foreningen omtaler som museumsdrift. I tillegg har de mottatt et tosifret antall millioner kroner i prosjektstøtte gjennom stavkirkeprogrammet til Riksantikvaren. De kan også benytte seg av statlige ordninger som momskompensasjon og gaveforsterkningstilskudd.
Fortidsminneforeningen ønsker imidlertid i tillegg å komme på Kulturdepartementets budsjett. Dette med henvisning til foreningens behov for formidling av disse kulturminnene, og med en oppfatning av at dette er Kulturdepartementets ansvar.
På stortingsrepresentant Sonja Mandts spørsmål om hvorfor KUD ikke har svart på Fortidsminneforeningens henvendelser, er svaret at KUD har hatt dialog med Fortidsminneforeningen, inkludert møter på både administrativt og politisk nivå. I disse møtene har våre syn på saken kommet til uttrykk:
Fortidsminneforeningen legger til grunn at modellen foreningen har lagt til grunn i 173 år, ikke lenger er tilfredsstillende. De finner det i stadig mindre grad forsvarlig å drive bygningene de eier på frivillig grunnlag, og ønsker å bli definert som et museum, slik at også KUD skal kunne bistå med fast driftstilskudd, i tillegg til det som allerede ytes fra KLD.
Fortidsminneforeningen gjør utvilsomt god bruk av de offentlige tilskudd som tilkommer dem, men KUD har uttrykt motforestillinger til den oppsplittingen av budsjettlinjen til staten, som foreningen legger opp til. Det er ikke et godt forvaltningsprinsipp å stykke opp virksomheten med sikte på å oppnå faste tilskudd fra flere statlige instanser. Fra et statlig ståsted er dette uryddig og byråkratiserende, og det kompliserer kontrollen med bruken av offentlige ressurser. Selvsagt vil det finnes tilfeller der tilskuddsmottakere har en så sammensatt og ulikeartet oppgaveportefølje at det ikke er mulig å knytte virksomheten til én tilskuddsytende instans, men det er ikke situasjonen i dette tilfellet: Foreningen eier og forvalter en rekke fredede kulturminner; at disse også gjøres tilgjengelige for publikum bør være en integrert del av det samlede arbeidet.
KUD har ikke ansvar for all museumsvirksomhet i landet. KUD har tilskuddsansvar overfor de museene som inngår i Det nasjonale museumsnettverket. Andre departementer har ansvar for sine respektive museer; Kunnskapsdepartementet har ansvar for universitetsmuseene, herunder all publikumsrettet formidlingsvirksomhet; Forsvarsdepartementet for Forsvarets museer og historiske festningsverk, herunder formidlingen av disse; Samferdsels-departementet har ansvar for Norsk vegmuseum m.fl. og all tilhørende formidling.
Kulturdepartementet har ikke ansvar for de fredede kulturminnene som Fortidsminne-foreningen forvalter. KLD/Riksantikvaren yter tilskudd til Fortidsminneforeningen for å sikre forvaltningen av de fredede, faste kulturminnene som denne foreningen eier. Det er en selvfølgelighet at slike kulturminner også skal være tilgjengelige for publikum, og at dette inngår i Fortidsminneforeningens arbeid og oppgaver.
I møte med Fortidsminneforeningen har KUD også redegjort for museumsreformen. Et gjennomgående prinsipp i denne reformen har vært å knytte sammen museene innenfor samme geografiske område. Hensikten er å sikre at museene blir større og mer profesjonelle aktører, med mer effektiv administrasjon og et styrket fagmiljø med kompetanse innen alle museets disipliner, det være seg bevaring, sikring, samlingsforvaltning, forskning eller formidling. Dette er ikke mulig for et lite, enkeltstående museum alene. Museumsreformen har også innebåret at antallet formidlingsarenaer ikke har blitt redusert, samtidig som at museene er mer veldrevne og tilbudet til publikum er styrket.
Konkret har KUD pekt på den driftsmodellen som allerede gjelder for Fortidsminne-foreningens eiendom Lysøen, Ole Bulls hjem i Os kommune. Det er her inngått avtale med KODE – Kunstmuseene i Bergen om forvaltningen av eiendommen. Dette fremstår som en god løsning, og det er i samsvar med det geografiske nærhetsprinsippet som museumsreformen bygger på. Dersom Fortidsminneforeningen ser behov for mer bærekraftige løsninger for driften av de andre kulturminnene foreningen eier, vil liknende løsninger være å foretrekke fremfor en sentralisert, Oslo-styrt driftsmodell.