Skriftlig spørsmål fra Pål Farstad (V) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1101 (2016-2017)
Innlevert: 11.05.2017
Sendt: 11.05.2017
Besvart: 19.05.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Pål Farstad (V)

Spørsmål

Pål Farstad (V): Hvordan stiller statsråden seg til å vurdere teksten og innholdet i «Forskrift om drift av akvakulturanlegg» i lys av at denne kan være et hinder for samarbeid mellom oppdretter og fisker og for utnyttelse av en villfiskbestand som finnes ved akvakulturanleggene langs kysten?

Begrunnelse

I akvakulturdriftforskriften § 18 står det:

Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles fra rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.
Denne bestemmelsen gjelder alle typer redskaper fra håndsnøre til ringnot og trål.

Oppdrettsanlegg tiltrekker seg store mengder villfisk ved at de tilbyr beskyttelse og mat. Denne fisken er med bakgrunn i bestemmelsen i akvakulturdriftsforskriften utilgjengelig for yrkesfiskere. Dersom oppdrettslokaliteten ikke var etablert ville villfisken vært tilgjengelig for fiske i nærområdet.
Det finnes ca. 900 akvakulturanlegg langs kysten og det bør være i samfunnets interesse å utnytte denne ressursen, som kan hentes ut med skånsomme fiskeredskaper med beskjedent ressursbruk.
Det at oppdrettsæringen legger beslag på store arealer som fiskere ikke får tilgang til, ikke en gang med redskaper som åpenbart medfører ingen eller liten risiko for skade, det skaper store interessekonflikter. Disse tiltar nå i styrke, og det merkes at fiskarlagene setter klare betingelser i høringssaker for nye anlegg, der det forutsettes at de får tilgang på et kontrollert fiske i forbudssonen i samråd med oppdrettsselskapet.
I denne situasjonen er det viktig å legge grunnlag for en positiv sameksistens mellom fiskere og oppdrettere, samtidig som vi kan utnytte en villfiskressurs som ellers ikke kan tas ut. To lokale oppdrettsselskaper på Nordmøre har forstått verdien og nødvendigheten av dette samspillet. De forsøker nå å få godkjenning på et prosjekt i Fiskeridirektoratet som går ut på å drive et skånsomt fiske med teiner innenfor sikkerhetssonen i en periode på to år.
Teinene vil ikke komme i kontakt med notveggene, og fangsten vil bli plassert i ventemerder. Det vil bli inngått avtale med fiskemottak som derved sikres stabil tilgang på levende fisk. Dette må sies å være en vinn-vinn situasjon; Oppdretter sikres god løpende informasjon om eventuelt fôrspill og overvåkning både over og under havflaten, fiskeren kan ta ut fisk med beskjedent ressursbruk til en bedre pris på grunn at den leveres levende, og fiskebruket får tilgang til stabile leveranser av råstoff.
Hittil er det bare gjort spede forsøk på fiske i sikkerhetssonen, alle prosjekt var kortvarige, og så vidt jeg har kjennskap til alle offentlig initiert. Det er nå viktig at et prosjekt initiert fra oppdrettsselskaper selv og med støtte fra engasjerte fiskarlag kommer i gang.
Akvakulturdriftsforskriften § 68 åpner for at det i «særligere tilfeller» kan gis dispensasjon for fiske i fiske- og ferdselsforbudssonen. Spørsmålet blir da hvordan denne bestemmelsen tolkes av Fiskeridirektoratet som er satt til å håndheve bestemmelsen.
Slik jeg ser det er det mulig med nytenking, samarbeid og utvikling for å styrke sameksistensen mellom fisker og oppdretter. Skal vi komme videre bør det snarest komme i gang relevante prosjekter som kan styrke sameksistensen og for å bekrefte at villfiskressursen som står ved anleggene kan utnyttes og skape store verder.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Jeg er positiv til initiativ som kan løse utfordringer for og øke ressursutnyttelsen og lønnsomheten i sjømatnæringen.
Jeg mottok nylig en henvendelse fra et selskap i Nordland som planlegger et lignende samarbeid med fiskerinæringen som det som beskrives i begrunnelsen for spørsmålet. Der ble jeg anmodet om å vurdere regelverket og muligheten for forskriftsendringer, i tillegg til dispensasjon fra den konkrete bestemmelsen i akvakulturdriftsforskriften som representanten viser til, slik at prosjektet kan realiseres. Denne saken ligger nå til behandling i Fiskeridirektoratet. Jeg har bedt Fiskeridirektoratet vurdere handlingsrommet for å realisere slike samarbeidsprosjekter innenfor dagens gjeldende regelverk, samt å identifisere behov og muligheter for å justere de relevante forskriftene.
Akvakulturregelverket er utformet for å ivareta mange formål, blant annet skade- og rømningsrisiko, smitteforebygging, mattrygghet og behovet for restitusjon av bunnhabitat under oppdrettsmerder (brakklegging). Selv om vi ønsker å oppdatere regelverket i tråd med nye utfordringer og næringsformål, krever alle disse hensynene at det foretas nøye gjennomgang og gode avveiinger før regelverket eventuelt blir endret.
Jeg vil avvente den faglige gjennomgangen før jeg eventuelt starter prosesser for å foreta endringer i regelverket som kan legge til rette for den typen samarbeid og virksomhet som representant Farstad viser til.