Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1065 (2016-2017)
Innlevert: 04.05.2017
Sendt: 05.05.2017
Besvart: 18.05.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): I revidert nasjonal budsjett for 2016 og i statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt å opprette nye IKT-studieplasser.
Ved hvilke utdanningsinstitusjoner og ved hvilke av institusjonenes studieprogram er plassene blitt opprettet?

Begrunnelse

Norge trenger flere med IKT-kvalifikasjoner for å møte de store teknologiske endringene og for å sørge for at digitaliseringen gir arbeidsplasser i Norge.
Manglende spisskompetanse kan bli en barriere for å skape vekst. Vi har færre studenter innenfor teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. Dersom vi ikke gjennomfører et taktskifte vil 1 av 4 IKT stillinger kunne stå ledige i 2030.
Regjeringen har styrt Norge mot kritisk kompetansemangel innen IKT, og det har ikke vært foreslått nye studieplasser i regjeringens budsjettforslag.
I forliket om revidert nasjonalbudsjett sørget Stortinget likevel for at det ble vedtatt 200 studieplasser innen IKT og helse og i forliket om statsbudsjettet for 2017 500 studieplasser innen IKT.
I en undersøkelse fra IKT-Norge gjengitt i DN 28.04.2017 fremgår det at det bare er planlagt 136 nye IT-studieplasser fra høsten. Det er altså over 350 av de 500 vedtatte plassene organisasjonen som ikke kan identifiseres.
Dette er alvorlig, både for studentene som blir stående uten studieplasser og for et arbeidsliv som har stor etterspørsel etter denne kompetansen.
Stortinget må også kunne forvente at vedtak følges opp, selv om de fattes på overtid i et forlik.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I revidert nasjonalbudsjett for 2016 bevilget Stortinget midler til 200 studieplasser til fireårige utdanninger i IKT og helse. Stortinget la til grunn at institusjonene i påfølgende budsjettår får midler også til nye kull, dvs. totalt 800 studieplasser etter fire år. Dette er den vanlige måten Stortinget har opprettet nye studieplasser på. En slik bevilgning gjør det mulig for institusjonene å øke opptaket varig, slik at de kan videreføre økte kull påfølgende år samtidig som tidligere års kull fullfører. Kunnskapsdepartementet øremerket 65 av studieplassene til IKT-sikkerhet og de resterende 135 studieplassene ble tildelt som strategiske studieplasser til helse- og IKT-utdanninger. Studieplassene var plassert i finansieringskategori D.
Midler til fireårige utdanninger gir institusjonene fleksibilitet i hvilke utdanninger studieplassene går til, for eksempel en blanding av bachelor- og masterutdanninger. Det gjør det mulig for institusjonene å bruke studieplassene i tråd med egne strategier, søkning til høyere utdanning og behovene i arbeidslivet.
I statsbudsjettet for 2017 bevilget Stortinget midler til 500 studieplasser i IKT. Disse studieplassene finansieres imidlertid uten opptrappingseffekt. Det vil si at det i 2018 kun finansieres helårseffekt av kullet tatt opp høsten 2017, og ikke i tillegg midler til å videreføre det økte opptaket høsten 2018. Institusjonene vil ikke ha finansiering til et økt opptak før det første kullet er ferdig, med mindre de fordeler opptaket jevnere ut over år. Jeg kommer tilbake til det senere i svaret.
For å få en samlet oversikt over hvordan studieplassene som ble tildelt i revidert nasjonalbudsjett for 2016 og statsbudsjettet for 2017 er brukt eller planlagt brukt på ulike studieprogram, har departementet bedt institusjonene rapportere inn planlagt aktivitet. Vedlagt oversikten viser hvordan institusjonene har planlagt bruken av studieplassene tildelt i 2016 og 2017.
Rapporteringene for bruk av tildelte studieplasser i 2016 viser at institusjonene i all hovedsak har benyttet disse midlene i tråd med forventningene i 2016 og at det legges opp til en opptrapping som er i samsvar med tildelingen.
Rapporteringen for planlagt aktivitet for studieplassene fordelt for 2017, viser også at de fleste institusjonene kan vise til en økning av planlagt aktivitet i tråd med forutsetningene. Én institusjon har et mindre opptak en tildeling av studieplasser fordi det tilbys masterstudium i kategori C som er dyrere enn tildelingen fra Kunnskapsdepartementet som er i kategori D. Tre institusjoner har sett behov for å bruke noen av ressursene til å utvikle studietilbudet og styrke fagmiljøene før studietilbudet starter opp. Dette har medført en forskyvning av oppstart av tilbud fra 2017 til 2018. For studieplassene som ble tildelt i 2017, har to institusjoner også valgt å fordele opptaket jevnt over flere år, jf. min omtale over. Det gir et lavere opptak i innføringsåret, og så en gradvis oppbygging i tråd med tildelingen. Årsaken til dette ligger altså i at institusjonene kun har fått midler til ett kull for disse studieplassene. I stedet for å ta opp for eksempel 30 flere studenter til en treårig utdanning hvert tredje år, kan de i stedet ha valgt å ta opp 10 flere studenter hvert år. Da kan institusjonene ha et jevnt opptak, og på den måten unngå store svingninger i opptakene fra år til år. Det gjør det også mer forutsigbart for studentene hva som er opptakskapasiteten. Alle institusjonene har planer som viser at de etter noen år har en aktivitet som er i tråd med forventningene.
I tallene fra Samordna opptak kommer det fram at institusjonene bare har rapportert en økning i planlagte studieplasser i informasjonsteknologi i 2017 på 136. Rapporteringen fra institusjonene viser at studieplassene tildelt i 2017 også går til andre typer studieplasser en "rene" IKT-utdanninger. Dette gjelder særlig ulike linjer innen ingeniørutdanning som er relevant for IKT (data, elektor, automatisering). I tillegg viser rapporteringen at mange av studieplassene er gått til ulike mastertilbud. Dette er tilbud som har lokale opptak og som dermed ikke inngår i datagrunnlaget som Samordna opptak presenterer.
Samlet oversikt over økningen i studieplasser fra både sentrale og lokale opptak i 2017 blir synliggjort i Databasen for høyere utdanning (DBH) i løpet av høsten. Institusjonene skal rapportere på hvordan tildelte midler er benyttet i sin årsrapport til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet forventer en økning på 60 studiepoeng per tildelte studieplass.
Departementet følger opp at institusjonene dimensjonerer det totale studietilbudet i tråd med tildelte midler til nye studieplasser, og at nye studieplasser kommer i tillegg til allerede eksisterende studieplasser. Dette gjøres blant annet i forbindelse med etatsstyringen av institusjonene, gjennom en vurdering av årsrapportene fra institusjonene og gjennom å følge studiepoengsproduksjonen ved institusjonene. I de tilfellene hvor vi vurderer måloppnåelsen som dårlig eller hvor vi er usikre på i hvilken grad institusjonene har fulgt opp slik de skal, tar vi dette opp med institusjonene i etatsstyringen. Oppfylling av forutsetninger for tidligere tildelte studieplasser tas med i vurderingen ved tildeling av nye studieplasser. I tilfeller med betydelig manglende måloppnåelse over tid kan det vurderes å trekke inn eller flytte midler til studieplasser mellom institusjoner.
Vi har foreløpig ikke det fulle bildet ennå på hvordan alle studieplassene til slutt blir benyttet. Vi vil vite mer til høsten, når alle opptakene er gjennomført, både gjennom Samordna opptak og de lokale opptakene. Jeg vil sørge for at departementet har en god dialog med institusjonene og at vi følger opp i de tilfellene der hvor vi ser behov for det.
Rapporteringene fra institusjonene så langt tyder imidlertid på at tildelingene i all hovedsak følges opp med aktivitet både i 2016, 2017 og fremover i tid i tråd med forutsetningene for tildelingene.

Vedlegg til svar:

Lenke til vedlegget i pdf-format