Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1056 (2016-2017)
Innlevert: 04.05.2017
Sendt: 04.05.2017
Besvart: 09.05.2017 av innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg

Stine Renate Håheim (A)

Spørsmål

Stine Renate Håheim (A): Hvorfor mener statsråden det er nødvendig med tre ulike frister i saker om familieinnvandring, og hvorfor mener statsråden det er nødvendig med personlig oppmøte etter at sakene er registrert på nett?

Begrunnelse

Regjeringen sendte i januar i år ut på høring forslag til endringer i utlendingsforskriften om underhold ved søknader om familieinnvandring. Forslaget kommer som en oppfølging av Stortingets vedtak om mulige endringer i reglene for å få unntak fra underholdskravet. Regjeringen foreslår i høringsnotatet å innføre en frist på tre måneder for registrering på nett og en frist på seks måneder for betaling av saksbehandlingsgebyret. Samtidig blir fristen på ett år for personlig oppmøte for søkeren opprettholdt.
Det er presisert i anmodningsvedtaket at Stortinget ønsker «nettbaserte løsninger som sikrer at det er praktisk mulig å søke familiegjenforening innenfor de nye fristene». Men det er grunn til å frykte at forslaget i høringen derimot vil komplisere et regelverk som for noen allerede er praktisk umulig å etterkomme i dag. UDI påpeker også i sitt høringssvar at de nye fristene vil bety mer byråkrati og økte utgifter.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Det følger av dagens regelverk at det gjøres unntak fra underholdskravet i saker om familiegjenforening med en referanseperson som har oppholdstillatelse som flyktning, dersom søknaden er fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 10-8 fjerde og femte ledd. Ettårsfristen regnes fra vedtaket om beskyttelse ble truffet og avbrytes når søkeren møter opp på utenriksstasjonen og leverer alle dokumenter som skal følge søknaden.
Under behandlingen av Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramminger II) ba stortingsflertallet i anmodningsvedtak nr. 859 (2015–2016) regjeringen om å komme tilbake med endrede tidsfrister for å søke familiegjenforening.
Forslag til endringer i utlendingsforskriften ble sendt på høring 18. januar 2017. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 125 L (2016–2017) Endringer i utlendingsloven (hjemmel til å gi generelle instrukser om tvangsmidler m.m.), fremmet 28. april d.å., meldt tilbake til Stortinget hvordan regjerningen vil følge opp ovennevnte anmodningsvedtak. Etter en samlet vurdering tar departementet sikte på å innføre en frist på seks måneder for å søke familiegjenforening med flyktning for at det gjøres unntak fra underholdskravet. Seksmånedersfristen avbrytes når søknad om familiegjenforening registreres på nett og gebyret betales. Dagens ettårsfrist for å møte opp personlig og levere søknaden med vedlegg fysisk ved norsk utenriksstasjon, videreføres. Det legges følgelig opp til to ulike frister. Årsaken til dette er at en frist på seks måneder for å møte opp personlig ved norsk utenriksstasjon anses for knapp.
Personlig fremmøte ved søknad om oppholdstillatelse i Norge er nødvendig for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon og notoritet knyttet til søkerens identitet og øvrige opplysninger i saken. Det følger av utlendingsforskriften § 10-2 at når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det landet der søkeren har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene. Det følger av samme bestemmelse at søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonsdokument utstedt av offentlig myndighet, og søkeren skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet.