Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:980 (2016-2017)
Innlevert: 07.04.2017
Sendt: 18.04.2017
Besvart: 27.04.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Nylig ga regjeringen tillatelse til utfylling av Brekstadfjæra i Ørland kommune. Området er et viktig fugleområde. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen Natur for livet imøteså komiteen at det ble gjennomført fylkesvise prosesser for suppleringsvern - for å dekke opp manglene i dagens verneområder, Ramsar områder og Important Bird and Biodiversity Areas.
Hva gjør statsråden for å forhindre nedbygging av viktige fugleområder til utvidet vern er på plass?

Begrunnelse

Regjeringen varslet i Melding St. 14 (2015-2016) Natur for livet at den vil verne naturtyper og økosystemer som i dag ikke er godt nok dekket av vern. Stortinget stilte seg positive til dette, og Energi- og miljøkomiteen hadde følgende merknad: Komiteen har også merket seg at flere av våre verneområder er for små til å ivareta verneverdiene, og er derfor positiv til at regjeringen vil utvide eksisterende verneområder for å ivareta økologiske nettverk og øke robustheten mot klimaendringer. Komiteen imøteser at det gjennomføres fylkesvise prosesser for suppleringsvern – for å dekke opp manglene i dagens verneområder, og at Ramsarområder og IBA-områder (Important Bird and Biodiversity Areas) prioriteres. I forbindelse med fremlegg til statsbudsjettet for 2017 varslet regjeringen at arbeidet med supplerende fylkesvise verneplaner skal starte i 2017.
24. mars i år godkjente Kommunal- og moderniseringsdepartementet utfylling av Brekstadfjæra i Ørland kommune. Dette har skapt sterke reaksjoner fra blant annet Norsk Ornitologisk forening da dette området er et viktig område for fugl.
Det viktige fugleområdet (IBAet) på Ørlandet består av fire delområder: Grandefjæra, Kråkvågsvaet, Hovsfjæra og Innstrandfjæra. Alle delområdene er vernet, men utenom Kråvågsvaet er det behov for en utvidelse av eksisterende verneområder for å sikre IBAet. Ørlandet er av stor betydning for flere arter vannfugl, og fungerer både som raste-, myte- og overvintringsområde. De største ansamlingene av vannfugler finner man gjerne om høsten og gjennom vinterhalvåret. Ørlandet bestod tidligere av store myrområder og strandenger, men mesteparten av dette ble drenert og dyrket opp mellom 1960 og 1990. Viktig i forvaltningssammenheng er forekomsten av sangsvane, havelle (NT, på VU på global rødliste), sjøorre (VU på nasjonal og global rødliste), horndykker (NT, VU på global rødliste) og siland. Brekstadfjæra ligger tett inntil Hovsfjæra og burde således vært omfattet av utvidet vern. Istedet tillates det nå en nedbygging.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: For snart et år siden behandlet Stortinget Stortingsmeldingen Natur for livet (Meld.St.14 2015-2016) som er Norges handlingsplan for naturmangfold. Vi arbeider med å følge opp Stortingets vedtak for å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Regjeringen vil ta vare på truet natur og sikre et representativt utvalg av norsk natur. Dette vil skje bl.a. gjennom områdevern og bruk av virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Plan- og bygningsloven og sektorenes egne virkemidler er også relevante.
Det er vernet betydelige arealer i Norge, både gjennom nasjonalparkplanen og gjennom de fylkesvise tematiske verneplanene. Særlig de fylkesvise verneplanene for våtmark, for sjøfugl og verneplan for Oslofjorden har sikret viktige områder for fuglelivet.
Det marine miljøet og skog er i dag underrepresentert hva gjelder vern. I tillegg er det noe mangelfullt vern av naturtyper i lavereliggende, kystnære strøk. Det er imidlertid ikke nødvendig med nye, omfattende verneplaner for å tette disse hullene. Det er derfor positivt at stortingsflertallet støttet regjeringens forslag om å utarbeide begrensede, fylkesvise verneplaner for å supplere dagens verneområder. Noen steder er det aktuelt å utvide eksisterende verneområder, andre steder må det suppleres med nye. Miljødirektoratet utarbeider i løpet av 2017 en plan for gjennomføring av fylkesvise supplerende verneplaner.
I enkeltsaker må naturhensyn avveies mot andre samfunnshensyn når man skal vurdere om tiltak skal gjennomføres. Når det gjelder Brekstadfjæra viste Ørland kommune til at samfunnsnytten av den planlagte utfyllingen er stor, og at mulighetene for reelle alternativer ikke er tilstede uten å komme i konflikt med blant annet dyrket mark. De andre sentrumsnære næringsarealene er blant annet tiltenkt funksjoner knyttet til den nye kampflybasen. Kommunen har også justert planene slik at ikke hele bukten fylles ut, men at noe areal gjenstår. Videre har jeg lagt vekt på at betydelige våtmarksarealer i kommunen allerede er vernet, nettopp av bl.a. hensyn til fugl. Klima- og miljødepartementets tilråding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet var derfor etter en helhetsvurdering av disse momentene veid opp mot naturhensynene, at planen burde vedtas, men at det bør stilles krav om miljøundersøkelse og detaljregulering før trinn 2 settes i gang, slik fylkesmannen foreslo i meklingen. Ved utarbeidelse av detaljreguleringen bør kommunen vektlegge landskapshensyn og sikre en best mulig utforming av det utfylte området. Dette er fulgt opp i vedtaket av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremhever at kommunen ved kommende revisjon av kommuneplanen og ved utarbeidelse av detaljregulering, bør vurdere behovet for nytt næringsareal og mulighetene for alternative områder som er mindre konfliktfylte. Kommunen bør også legge stor vekt på landskapshensyn og utviklingsplanene for kystbyen Brekstad.
I påvente av suppleringsvernet har jeg tillitt til at kommunene i sin arealforvaltning gjennom plan- og bygningsloven foretar avveininger mellom miljø- og andre samfunnsinteresser som sikrer en bærekraftig arealforvaltning. I de konfliktfylte sakene som bringes inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse, vil alltid en slik avveining og en helhetlig vurdering legges til grunn.