Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:974 (2016-2017)
Innlevert: 07.04.2017
Sendt: 07.04.2017
Besvart: 21.04.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Vil statsråden gjennomgå straffelova § 315 om hallikverksemd for å sjå nærare på om den verkar etter intensjonane, om den rammar personar i prostitusjon på ein upårekna måte, og er statsråden villig til å vurdera ei justering av straffelovas § 315 for å styrka tryggleiken til kvinner i prostitusjon?

Begrunnelse

Straffelova § 315 om hallikverksemd kriminaliserar den som a) “fremmer andres prostitusjon, eller” b) “leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte”. Pro Senteret og Kirkens Bymisjon er uro over at bestemmelsen bidrar til at personar i prostitusjon blir meir utrygge. Dei fortel om at kvinner ofte tvingast til å gå inn på dyre husleieavtalar med dårlege huseigarar og at dei alltid må føla på ei uro for å bli kasta ut og sette på gata.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Justis- og beredskapsdepartementet leder nå arbeidet med å utvikle en stortingsmelding om prostitusjon. En sentral del av meldingen vil være en drøftelse av virkningen av dagens straffelovgivning på feltet, der forbudene mot hallikvirksomhet og kjøp av sex vil stå sentralt.
Meldingen vil i tillegg beskrive livssituasjonen for aktørene på feltet og redegjøre for de forebyggende, skadereduserende og rehabiliterende helse- og sosialfaglige innsatser som retter seg mot personer i prostitusjon. Politiets strategier må vies plass. Arbeidet berører mange departementers ansvarsområder og omfatter også krevende prinsipielle problemstillinger. Det er videre nødvendig å innhente synspunkter fra myndigheter og organisasjoner på feltet, samt fra personer i prostitusjon.
Behovet for en melding synes klar. Det hersker i dag ikke en samstemt oppfatning av hva intensjonen med dagens straffebestemmelser på prostitusjonsområdet bør være. Det kan hevdes at samfunnet sender motsigelsesfylte signaler gjennom lovverket, og at regelverket fører til utilsiktede virkninger.
Evalueringen av forbudet mot kjøp av sex, som Vista Analyse foretok i 2014, fastslo at kvinner i gatemarkedet opplever en større utrygghet etter lovendringen. Jeg minner også om at Amnesty International i 2016 offentliggjorde en rapport om Norge, der konklusjonen var at forbudet mot kjøp av sex og halliklovgivningen har negative konsekvenser for personer i prostitusjon. Amnesty mener det er nødvendig at stater avkriminaliserer prostitusjon for å kunne ivareta de prostituertes menneskerettigheter på best mulig måte.
Alt i alt er det behov for at Stortinget foretar en samlet gjennomgang der man avklarer hvilke mål samfunnet bør sette for en prostitusjonspolitikk og hvilken lovgivning som vil være best egnet til å nå målene. Det er etter min oppfatning behov for en omfattende og grundig stortingsmelding som vurderer en rekke forhold av betydning for hvordan politikken bør utformes på området. Det er foreløpig ikke mulig å gi en endelig dato for når meldingen kan legges frem for Stortinget.