Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:943 (2016-2017)
Innlevert: 04.04.2017
Sendt: 05.04.2017
Besvart: 18.04.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Regjeringas lovforslag Prop. 64 L (2016-2017) Endringar i forvaltningslova, tvistelova m.m. (overprøvingskompetanse m.m.) ser ut til å ha som målsetting og styrke kommunenes rettsikkerhet på bekostning av innbyggernes rettsikkerhet. Særlig alvorlig kan dette bli for mennesker som har behov for omfattende velferdstjenester fra kommunen, hvor det ofte dokumenteres store mangler i tilbudet.
Hva gjør statsråden for særlig å sikre gode levekår til mennesker med behov for omfattende velferdstjenester fra kommunen?

Begrunnelse

Stortingsflertallet har tidligere uttrykt seg klart når det gjelder innbyggernes rettsikkerhet i forhold til det lokale selvstyre. Som bl.a. i innstilling 182 S (2015-2016) (Stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti):

"Dette flertallet vil imidlertid understreke at man med vedtaket om en ny grunnlovsbestemmelse ikke i utgangspunktet vil endre grensen mellom kompetansen til et kommunalt organ og klageorganet, og at det definitivt ikke ønskes en rettsutvikling som gir private parter dårligere muligheter til å vinne fram med klage enn i dag, jf. senere avsnitt."

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Prop. 64 L (2016–2017) styrker kommunenes og lokalsamfunnets stilling overfor statlige myndigheter, samtidig som den enkeltes rettigheter og rettssikkerhet ivaretas.
Proposisjonen inneholder et forslag om at statlige klageinstanser må legge mer vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet i kommunene. De rettigheter og plikter innbyggerne har etter lov og forskrift, vil ikke bli påvirket av forslaget.
Forslaget om at staten skal legge stor vekt på det kommunale selvstyret er allerede gjeldende rett i pasient- og brukerrettighetsloven, og innebærer således ingen endring på dette området. Enkelte saker etter barnevernsloven og opplæringsloven er også unntatt i forslaget.
Proposisjonen innebærer ingen endringer i den muligheten klageinstansen har til å overprøve kommunens rettsanvendelse, saksbehandling eller det faktum som er lagt til grunn av kommunen. Klageinstansen skal fortsatt prøve kommunens skjønnsutøvelse, jf. forvaltningsloven § 34 andre ledd første og andre punktum. Forslaget innebærer derfor ikke noen rettslig begrensning i klageinstansens overprøvingskompetanse. Det legger kun føringer på hvilken vekt det kommunale selvstyret skal ha når klageinstansen prøver det frie skjønnet i kommunen. Etter forslaget skal klageinstansen legge større vekt på hensynet til det kommunale selvstyret enn etter gjeldende rett. Videre kan klageinstansen fortsatt prøve om avgjørelsen er i strid med myndighetsmisbrukslæren (dvs. ikke bygger på forsvarlig skjønn, er påvirket av usaklige hensyn, medfører usaklig forskjellsbehandling eller etter sitt innhold er åpenbart urimelig).
Det er bare der lov eller forskrift gir kommunen et handlingsrom i form av valg mellom flere lovlige alternativer, at forslaget betyr noe for overprøvingen i den statlige klageinstansen. Kommunen har med sin nærhet til innbyggerne og sin lokalkunnskap gode forutsetninger for å vurdere hva som er den beste løsningen i saker der loven gir rom for skjønn. En vid adgang for statlige myndigheter til å utøve skjønn vil ikke nødvendigvis styrke den enkeltes rettssikkerhet.
Proposisjonen inneholder også et forslag om at kommunene i egenskap av offentlig organ skal kunne reise sak mot staten for domstolene om gyldigheten av statlige avgjørelser. Dette vil styrke lokaldemokratiet og lokalsamfunnets stilling overfor statlige myndigheter. Dersom domstolen kommer til at en avgjørelse fattet av statlige myndigheter er ugyldig, vil dette likevel ikke føre til at enkeltpersoner mister tjenester eller ytelser, med mindre vedkommende med forsett eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige opplysninger. Dette ivaretar hensynet til forutsigbarhet for den enkelte mottaker, og forhindrer at tvister mellom stat og kommune får uheldige konsekvenser for den enkelte. Kommunen får imidlertid anledning til å prøve gyldigheten av et statlig vedtak som kan få betydning for fremtidige avgjørelser.
Jeg mener den siterte uttalelsen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke er ment å legge noen konstitusjonell begrensning på Stortingets mulighet til i lov å fastsette nærmere regler om hvilken vekt hensynet til det kommunale selvstyret skal ha.
Jeg mener forslaget er en naturlig konsekvens av at Stortinget som lovgiver i bestemte tilfeller gir kommunene adgang til å bruke et fritt kommunalt skjønn. Statsforvaltningen bør da også være forsiktig med å overprøve den frie skjønnsutøvelsen til kommunene. Gjennom lovforslaget har vi også ivaretatt hensynet til rettssikkerhet og forutsigbarhet for dem som mottar kommunale velferdstjenester.