Begrunnelse

Gutten fikk sin mentale alder vurdert til å være mellom 8 og 9 år av fagfolk ved Sørlandet Sykehus. Dette tilsvarer en IQ på mellom 44 og 50 poeng, dvs. moderat utviklingshemning. Funksjonsnedsettelsen er stor. Til sammenlikning kan det nevnes at mennesker med IQ under 55, ikke kan idømmes straff i Norge. Deres mentale kapasitet er såpass svak at lovgiver finner det urimelig å gjøre dem strafferettslig ansvarlig for sine handlinger.
TV 2 har nylig hatt flere oppslag som avdekker hvor usikre tester for å avdekke utviklingshemning kan være. Det er derfor en vesentlig sjanse for at denne gutten kan ha en IQ på under 44.
Gutten var oppvokst under Taliban, hadde ikke fått skolegang og kunne verken lese eller skrive. I tillegg til å ha traumer, ble gutten også mye mobbet. Resultatet av denne oppveksten påvirket atferd og psyke i sterk grad.
Gutten hevdet at han var 16 år, men utlendingsmyndighetene hevdet han var 19 år, noe som medførte at gutten ble fratatt sin verge.
Det er vanskelig å se hvordan mennesker i en slik situasjon skal kunne makte å ivareta sine rettigheter overfor utlendingsmyndighetene.
Selv om myndighetene har undersøkt situasjonen i Afghanistan og funnet det forsvarlig å returnere asylsøkere til landet, så kan situasjonen være en helt annen for personer med store kognitive funksjonsnedsettelser og behov for bistand.
Jeg er ikke kjent med spesiell kompetanse hos utlendingsmyndighetene som kan sikre mennesker med utviklingshemning deres grunnleggende behov og rettigheter. Jeg er heller ikke kjent med hvilke vurderinger av forsvarligheten i det å returnere personer med utviklingshemning alene til Afghanistan. Fra Norge har vi noen eksempler på at personer med drøyt 40 i IQ ikke er blitt fanget opp av hjelpeapparatet. Disse eksemplene er slike som benevnes som tragedier. For utenforstående, kan tragedien synes å ha et mye større potensiale når personen med utviklingshemning blir alene i Afghanistan.