Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:797 (2016-2017)
Innlevert: 08.03.2017
Sendt: 09.03.2017
Besvart: 16.03.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hva er begrunnelsen for at regjeringen fjernet måltallene for konfliktrådene og hva er justisministerens mening om resultatene det kan se ut til å ha gitt?

Begrunnelse

Konfliktrådene gjør en viktig og god jobb over hele landet. De sparer samfunnet for store kostnader og hjelper mange enkeltpersoner både ut av kriminalitet og mobbing. I følge Konfliktrådet i Telemark så har man nå dessverre en nedgang i bruken av Konfliktråd i Sør Øst. Dette til tross for at Konfliktrådets metoder er svært suksessfulle og at 95 % av avtalene som blir meglet frem blir overholdt. Det blir vist til at man tidligere hadde klare måltall for konfliktrådene og at bortfallet av disse kan være en av grunnene til at konfliktrådene ikke benyttes i like stor grad lenger.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Det er fra Justis- og beredskapsdepartementet ikke satt særskilt måltall på konfliktrådssaker. Det gjelder både overfor Sekretariatet for konfliktrådene (antall saker) og overfor Politidirektoratet (antall saker overført til konfliktråd).
Bakgrunnen for at det ikke er satt måltall overfor Sekretariatet for konfliktrådene er at konfliktrådene i begrenset grad kan påvirke saksinngangen. Antall saker inn påvirkes blant annet av den generelle kriminalitetsutviklingen og ikke minst av sammen-setningen av kriminaliteten.
På samme måte har det blitt vurdert som utfordrende å stille krav om måltall som peker i retning av økt bruk av overføring til konfliktråd overfor politiet, samtidig som kriminaliteten totalt sett går ned. Dette gjelder i særlig grad barne- og ungdoms-kriminaliteten, som har vist en sterk nedadgående tendens i de senere årene. Saker med barn og unge har vært blant de sakene som i særlig grad har vært vurdert som egnet for overføring. Den totale nedgangen i kriminaliteten vil dermed bidra til å forklare en nedgang i antall overførte saker.
Det har i tillegg i de siste årgangene blitt prioritert å gi styringsparameter på bruk av de nye strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som trådte i kraft 1. juli 2014. Konfliktrådene har ansvaret for gjennomføringen av disse nye reaksjonene. Her er det gjennom tildelingsbrev gitt føringer og styringsparameter både til Sekretariatet for konfliktrådene og overfor Politidirektoratet. Dette er reaksjoner som har gjenopprettende prosess som en vesentlig bestanddel.
Som jeg tidligere har vært inne på, går den totale kriminaliteten ned og i særlig grad barne- og ungdomskriminaliteten. Dette er en utvikling som påvirkes av en lang rekke faktorer og som i liten grad kan styres ved bruken av måltall. Jeg kan derfor ikke se at det skal være noen direkte sammenheng mellom at man ikke har fastsatt måltall på feltet og nedgangen i antallet saker som er overført til konfliktrådene.