Svar
Vidar Helgesen: Miljøorganisasjonene viser til Norges bidrag til Central African Forest Initiative (CAFI) og Verdensbankens skogkarbonfond og det faktum at Den demokratiske republikken Kongo (DRK) søker støtte til bærekraftig skogforvaltning. En komponent i dette er støtte til etablering av bærekraftig kommersiell tømmerhogst i landet.
Skogen i Kongobassenget er verdens nest største regnskog og den er under et stadig økende press. Om lag 60 % av denne skogen vokser i DRK. Avskogingen både i DRK og regionen som helhet har vært økende de siste årene.
Vår støtte, via CAFI og andre kanaler, til DRKs arbeid for å ta vare på sine skoger er derfor usedvanlig viktig. Kampen mot ødeleggelse av skogen er viktig for det globale klimaet og det fantastiske naturmangfoldet i regionen, men også for regionens vanntilgang og for nedbørsmønstre i store deler av Afrika. Sist, men ikke minst, er skogen viktig for den sosiale og økonomiske utviklingen i landet. Dette gjør at klima- og skogsatsingens engasjement i Kongoregionen er helt i tråd med satsingens mål.
DRK er et av verdens fattigste land, og noe bruk av skogen i fremtiden er uunngåelig. Menneskene som bor i skogen må kunne leve av bærekraftig bruk av skogen. Derfor vil vi vurdere muligheter for å sikre at skogbruk i DRK i fremtiden foregår på en forsvarlig måte. Norge vurderer å bruke en mindre andel penger for å støtte et prosjekt som skal sikre bærekraftig og lovlig hogst. Gjennom vår deltagelse i CAFI, har vi fått en konseptskisse til vurdering. Støtten er altså ikke påbegynt, og dette er viktig å poengtere.
Dersom prosjektet godkjennes (noe som aller tidligst vil kunne skje i mai 2017), vil mindre enn én prosent av Norges totale CAFI-bidrag på 1,5 milliarder kroner frem til 2020 gå til tiltak som direkte berører industriell hogst i DRK. Hogstkomponenten er en liten del av et bredere prosjektforslag som søker å bedre forvaltningen i skogsektoren. Dersom prosjektet godkjennes vil det altså utgjøre en liten andel av totalstøtten. De 300 millioner kronene Norge til nå har utbetalt til CAFI, skal gå til bedre skogovervåking, styrking av sivilsamfunnets og urfolks deltagelse, og til konkrete tiltak mot avskoging. For at Norge skal kunne godkjenne forslaget til et program for bærekraftig hogst, vil vi kreve streng kontroll av hvordan hogsten foregår, inkludert uavhengig overvåkning av hogsten og tiltak mot korrupsjon. Norge vil også kreve utredning av miljøkonsekvensene og at det forberedes tiltak mot eventuelle negative konsekvenser. Programmet skal også gjennom en lengre generell teknisk vurdering før det styrebehandles.
Det er riktig at tømmerhogst, også når den drives i tråd med de strengeste standarder og lovpålagte begrensninger der kun selektiv plukkhogst tillates, innebærer et visst karbontap sammenliknet med en skog som får stå helt urørt. Det er imidlertid ikke slik at alternativet til et bærekraftig skogbruk vil være at disse skogene blir stående urørte til evig tid, slik kritikken synes å legge til grunn. Avskogingen i DRK er raskt økende. Hovedfaktorene bak dette er ekspanderende svedjebruk, trekullproduksjon og illegal, ikke-industriell tømmerhogst (i denne rekkefølge). Skal vi lykkes med å ta vare på skogen, må stående skog få en økonomisk verdi. Å etablere inntektsstrømmer basert på godt forvaltede skoger vil være nødvendig for å skape vilje til å beskytte skogene for framtiden.
Samtidig er arbeidet meget krevende. Vi vet godt at DRK har betydelige utfordringer med styresett og korrupsjon. Det kreves store investeringer og betydelige reformer for å bekjempe avskogingen. En grunnleggende forutsetning for å lykkes, både i DR Kongo og i andre regnskogsland, er derfor altså at innsatsen mot avskoging må gå hånd i hånd med kampen mot fattigdom og arbeidet for å nå bærekraftsmålene og sikre økonomisk utvikling.
Det er derfor ikke et alternativ å si at DRK ikke må tillate noen kommersiell høsting av tømmer i sine skoger. Det vi derimot kan gjøre, er å bidra til at verdiskapningen skjer på en mest mulig bærekraftig måte. Det må bidra til en bremsing av den økende avskogingstendensen i landet, som hovedsakelig er grunnet jordbruksformål og illegal aktivitet.
CAFI-programmet for bærekraftig skogforvaltning skal også omfatte langt mer enn bare industriell tømmerhogst. Det er viktig å understreke at programmet ikke skal subsidiere hogst som sådan, men bidra til at en eventuell hogst foregår med høye miljøstandarder.
Når dette er sagt, er det mange eksempler fra fortiden på at hogstselskaper har tatt seg til rette, brutt lover og gjort skade på miljø og lokalsamfunn. For å si ja til programmet vil vi derfor, som beskrevet over, kreve streng kontroll av hvordan hogsten foregår. Lokalbefolkningen må involveres på en inkluderende og transparent måte i alle faser og det må også overvåkes hvordan hogsten påvirker lokalbefolkningen. Det må legges til rette for inkluderende prosesser i politikk- og metodeutvikling, samt i identifisering og oppfølging av risiko.