Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:708 (2016-2017)
Innlevert: 20.02.2017
Sendt: 21.02.2017
Besvart: 24.02.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hva er årsaken til de endrede rutinene hos politiet når det gjelder fødested som oppgis i nye pass, har en i forkant av denne praksisen vurdert de mulige praktiske konsekvensene for personer født før 1960, og har de berørte krav på å få endret fødested i nye pass til det fødested som har stått i tidligere pass, dåpsattester o.l., eventuelt hvorfor ikke?

Begrunnelse

I 1960 ble det bestemt at barnets fysiske fødested skulle stå registrert som fødested i Folkeregisteret. For de som ble født før 1960 står fremdeles mors bostedskommune oppgitt som fødested i Folkeregisteret, samtidig som det i pass og dåpsattest har stått fysisk fødested. I 2015 endret politiet sine rutiner for utstedelse av pass, slik at de nå legger til grunn fødested slik det står i Folkeregisteret. Enkelte personer født før 1960 har derfor fått et annet fødested i passet enn det de har hatt tidligere, og det som står i andre dokumenter som dåpsattest. Vi har fått meldinger om at dette oppfattes som problematisk av enkelte, ettersom tidligere pass for eksempel kan være registrert i visumpliktige land. Når en da må presentere nytt pass med annen informasjon, fryktes det at dette kan medføre problemer ved innreise. Skatteetaten vil ikke endre fødested i folkeregisteret til fysisk fødested basert på en slik begrunnelse. Dette er bakgrunnen for at jeg ønsker svar fra statsråden om hvilke rettigheter og muligheter de berørte personer har.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Ved utstedelse av pass hentes all relevant personinformasjon fra Folkeregisteret. Det fremgår av Politidirektoratets rundskriv fra 2015 at dersom opplysningene fra Folkeregisteret inneholder feil eller er ufullstendige, må søkeren henvises til Folkeregisteret for å foreta nødvendige endringer.
Det er ett sentralt folkeregister i Norge. Samsvar mellom opplysningene som er registrert i passregisteret og Folkeregisteret er en forutsetning for å utelukke usikkerhet knyttet til hvilke opplysninger som kan legges til grunn, og troverdigheten til opplysningene. Å utelukke usikkerhet knyttet til opplysningene er også en forutsetning for å opprettholde det norske passets troverdighet.
Det er beklagelig at passmyndigheten i noen tilfeller tidligere har lagt inn fødested i passet som ikke fremgår av Folkeregisteret. Det bør på bakgrunn av viktigheten av samsvar mellom passregisteret og Folkeregisteret ikke åpnes for at passmyndigheten kan endre personopplysninger etter passøkers ønske. Jeg nevner også at muligheten for å kunne endre opplysninger hentet fra Folkeregisteret ble sett på som et avvik av Riksrevisjonen i deres revisjon av utstedelse av biometriske pass. Avviket er nå lukket. For å sikre konsekvent gjennomføring vil det nye saksbehandlingssystemet som skal tas i bruk i forbindelse med innføring av nye pass i 2018, ikke åpne for muligheten til å legge inn annet fødested enn det som fremkommer av Folkeregisteret.