Skriftlig spørsmål fra Snorre Serigstad Valen (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:655 (2016-2017)
Innlevert: 09.02.2017
Sendt: 10.02.2017
Besvart: 17.02.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Snorre Serigstad Valen (SV)

Spørsmål

Snorre Serigstad Valen (SV): Ofte tilbyr kraftselskaper seg å betale for stier, varmestuer, skiløyper og annet i kommunene dersom de får ja til å bygge kraftverk. Dette er tiltak som ikke er knyttet til avbøtende tiltak men som flere frykter gjør det mer attraktivt for kommunens politikere for å si ja til utbyggingen.
Mener statsråden denne typen økonomisk kompensasjon er uproblematisk?

Begrunnelse

Sirdal kommune behandlet i 2013 spørsmålet om utbygging av Tonstad vindkraftverk. I juni rådet administrasjonen i kommunen kommunestyret til å si nei til vindkraftplanene. 8 dager før den politiske behandlingen av saken kom det et tilbud fra konsesjonssøker (Havgul Clean Energy) til en verdi av 24 millioner. Tilbudet inneholdt en rekke tiltak som vindkraftselskapet forpliktet seg til å etablere dersom det ble kraftutbygging. Flere av tiltakene hadde ingen tilknytning til vindkraftanlegget. Blant annet skulle det brukes 6 millioner til et nasjonalt skiskytteranlegg i kommunen. Det er grunn til å tro at dette hadde stor betydning for utfallet i Sirdal kommunestyre som med et knapt flertall gikk inn for vindkraftverket.
I Birkenes har kommunen nylig inngått avtale med vindkraftselskapet E.ON om støtte til blant annet varmestue og tursti, dersom de får bygge et vindkraftverk.
Hvordan kommunene stiller seg til et vindkraftverk, har videre stor betydning for NVEs konsesjonsvedtak.
Tonstad vindkraftverk har fått konsesjon. I Birkenes er ikke saken avgjort ennå.
Eksemplet fra Sirdal og Birkenes, er ikke de eneste eksemplene. Men de reiser spørsmålet om ikke et økonomisk tilbud gir det resultat søker ønsket.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Det er ikke til å komme bort fra at utbygging av fornybar kraft medfører arealinngrep i den kommunen som tiltaket er planlagt i. Kommunene skal ta stilling til kraftprosjekter gjennom høringsuttalelse til konsesjonssøknad etter energilovgivningen. Departementet er kjent med at enkelte kommuner inngår avtaler med utbygger om ulike tiltak i kommunen. Flere av disse tiltakene er ofte av avbøtende karakter. Dette gjelder for eksempel i saker hvor kraftprosjektet vil medføre tap av friluftslivsområder i vertskommunen, og tiltakshaver tilbyr seg å legge til rette for friluftsliv i eller utenfor planområdet.
Uansett må utbyggingskommunene ved inngåelse av enhver avtale holde seg innenfor de rammer som følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Kommunenes syn på kraftprosjekter vil alltid være av betydning i myndighetenes vurdering av konsesjonsspørsmålet etter energilovgivningen. Konsesjonsmyndigheten skal imidlertid foreta en totalavveining av alle fordeler og ulemper for allmenne interesser ved en utbygging. I tillegg til kommunenes syn må blant annet hensynet til miljø og friluftsliv og utøvelse av annen næringsvirksomhet trekkes inn i denne avveiningen.
God dialog mellom tiltakshaver og kommunen i alle stadier av utvikling, planlegging og realisering av kraftverk mener jeg er en forutsetning for et vellykket kraftutbyggingsprosjekt. At kommunene i denne dialogen er opptatt av å ivareta kommunenes interesser ved en eventuell utbygging, finner jeg i utgangspunktet hensiktsmessig så lenge det skjer innenfor lovlige rammer.