Skriftlig spørsmål fra Anna Ljunggren (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:636 (2016-2017)
Innlevert: 07.02.2017
Sendt: 07.02.2017
Besvart: 14.02.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Anna Ljunggren (A)

Spørsmål

Anna Ljunggren (A): Hvilke tiltak mener Statsråden bør igangsettes for å redusere miljøutfordringen ved bruk av kvikksølv, og vil det være aktuelt å åpne for gjenvinning av kvikksølv i Norge?

Begrunnelse

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til, og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. I perioden 1995 - 2013 ble utslippene av kvikksølv i Norge redusert med 66 prosent. Men utslippene er fortsatt relativt store. Batterier er den største utslippskilden.
Importen av knappcellebatterier ble doblet fra 2010 til 2013. Vi har lite data om hvor stor andel av disse batteriene som leveres som farlig avfall når de skal kastes. Den antas at den største kilden til utslipp av kvikksølv i 2013 var knappcellebatterier som havnet i vanlig søppel. Disse utslippene går til jord.
På en rekke dagligvarebutikker er det i dag mulig å levere farlig avfall, batterier men også lysstoffrør og lyspærer som inneholder kvikksølv. Det er svært liten kontroll rundt disse innleveringspunktene, og knuste lysstoffrør og lyspærer er et svært stort miljøproblem.
Det er i dag forbudt å gjenvinne kvikksølv i Norge. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er ikke tillatt, og Norge tillater heller ikke eksport av kvikksølv til gjenvinning i andre land. Eksport til sikker sluttdisponering tillates fortsatt, dersom det gis tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp.
Den sirkulære økonomien har blitt mer sentral i politikk-utformingen. Det er viktig å få et produkt som er avfall for noen inn i kretsløpet slik at det kan bli en ressurs for noen andre.
Det bør være et mål å få bukt med utslipp gjennom restavfall/knusing av lysstoffrør og lyspærer, men det bør også vurderes gjenvinning av kvikksølv i Norge.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Kvikksølv og ulike kvikksølvforbindelser er farlige for miljøet og for menneskers helse, og både lokale utslipp og langtransportert forurensning er et problem. Norge arbeider derfor både nasjonalt og globalt for å få redusert mengdene kvikksølv i bruk i produkter og prosesser, få redusert mengdene kvikksølv i omløp og utvinning og sikre forsvarlig avfallshåndtering og sluttbehandling av kvikksølv. I Norge har bruk og utslipp av kvikksølv blitt vesentlig redusert siden 80-tallet. Mens de totale utslippene var om lag seks tonn i 1985, var de godt under ett tonn i 2013, og kvikksølvutslippene i Norge ble redusert med 66 prosent fra 1995 til 2013. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, samt strengere regulering av kvikksølv i produkter. Amalgam fra tannlegekontorer blir samlet opp i avskillere før avløpsvannet går ut i det kommunale avløpet.
Utslippene av kvikksølv til luft i Norge har blitt kraftig redusert som følge av innføring av krav om rensing av utslipp fra krematorier i 2007, som tidligere slapp ut kvikksølv fra amalgam i tannfyllinger.
I Norge har vi et generelt forbud mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av kvikksølv og alle kvikksølvforbindelser, samt et generelt forbud mot produksjon, import, eksport og omsetning av alle faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Det er visse begrensede unntak til forbudet. Norge var tidlig ute med et slikt nasjonalt forbud mot kvikksølv, og den største kilden til spredning av kvikksølv i Norge er nå langtransporterte forurensninger. Det norske forbudet inkluderer et forbud mot materialgjenvinning, noe som også følger som en naturlig konsekvens av eksport- og bruksforbudet.
Norge jobber aktivt i internasjonale fora for å få redusert mengder og utslipp av kvikksølv i bruk, i omløp, i utvinning og i lagring og sluttbehandling. Dette inkluderer også gjenvinning fra avfallsfraksjoner eller annet kvikksølvholdig materiale for øvrig. Vi har derfor jobbet aktivt for å få strengest mulig globale krav til bruk og utslipp av kvikksølv. I 2013 signerte Norge, sammen med 127 andre land, den nye Minamatakonvensjonen om kvikksølv. Minamatakonvensjonen regulerer kvikksølv fra alle kjente kilder, både fra ulike typer bruk og utslipp fra industriprosesser og fra bruk i produkter. Avtalen regulerer også hvordan kvikksølvforbindelser skal lagres forsvarlig og setter krav til at kvikksølvholdig avfall skal behandles. Avtalen kan over tid gjøres strengere ved å inkludere nye utslippskilder eller skjerpe kravene i kilder som omfattes. Norske miljømyndigheter har siden 2013 samarbeidet med Kina, som er den største bruker og utslipper av kvikksølv globalt, for å sikre en effektiv implementering av konvensjonen. Parallelt har vi også vært pådriver for at det i EU i 2012 ble innført et forbud mot flere organiske kvikksølvforbindelser.
Det viktigste fremover er å få utfaset bruk av kvikksølv der det er mulig, få redusert mengdene brukt der kvikksølv fortsatt er helt nødvendig, og sikre god sluttbehandling av kvikksølvholdig avfall. Vi ser ingen grunn til å åpne for gjenvinning av kvikksølv fra avfallsfraksjoner i Norge eller å tillate gjenvinning i utlandet fra norsk avfall.
Innsamlingsgraden for knappecellebatterier, som inneholder små mengder kvikksølv, var i 2015 på ca. 33 %. Resten av batteriene antas å havne i restavfallet. Restavfallet går til forbrenning i anlegg med avansert renseteknologi og strenge utslippskrav. Over 99 % av kvikksølvet renses i denne prosessen og går til behandling som farlig avfall, som er regulert i avfallsforskriften. Selv om det er ønskelig at så mye som mulig av batteriene skal kildesorteres og inngå i retursystemet, vurderer Miljødirektoratet at dette er en akseptabel håndtering i dag. Norske batterier bidrar dermed i liten grad til utslipp av kvikksølv.
Når det gjelder forhandlere av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), er disse forpliktet til å ta imot slike produkter når de skal kasseres. Sparepærer og lyspærer, som inneholder mindre mengder kvikksølv, skal sikres en forsvarlig behandling der det blir sørget for at kvikksølvet ikke kommer på avveie. Dette er regulert i avfallsforskriftens bestemmelser om kasserte elektriske og elektriske produkter. Her fremgår det også at forhandlere har plikt til å sørge for at oppbevaringen ikke skal innebære fare for forurensing eller skade på mennesker eller dyr.