Skriftlig spørsmål fra Dag Helge Frøisland (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:528 (2016-2017)
Innlevert: 19.01.2017
Sendt: 19.01.2017
Besvart: 30.01.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Dag Helge Frøisland (V)

Spørsmål

Dag Helge Frøisland (V): Ser statsråden grunn til å endre NAVs forvaltning av sykdomsvilkåret i Folketrygdloven, siden det er et uttalt mål å redusere NAVs utbetalinger?

Begrunnelse

Sykdom er sentralt vilkår i Folketrygdloven for å få sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Legene kan skille klart mellom symptomer og sykdom i diagnosesystemene de bruker. Til tross for dette skiller ikke NAV mellom sykdom og symptomer i vilkårsvurderingen av sykepenger, men forholder seg til beskrevet funksjonstap.
En slik sammenblanding av symptomer og sykdomsdiagnoser åpner for langvarige ytelser til brukere som ikke har medisinsk klassifisert sykdom, f.eks. psykisk reaksjon etter arbeidskonflikt, som ikke er sykdommene angst eller depresjon.
NAV forvalter hvert år ca. 450 mrd. kr (nesten 1/3 av statsbudsjettet). Ca. 1/3 av dette benyttes nettopp til såkalte sykdomsrelaterte ytelser, altså sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Her bør man se på innsparingspotensialet. Det er et uttalt ønske fra flere hold at man skal redusere utbetalinger fra NAV. En endring i praksis hos NAV vil både redusere utbetalinger og kunne bidra til å få folk raskere ut i arbeid.
Det er rimelig å stille krav til sykdom eller rimelig begrunnet mistanke om sykdom allerede ved 8-12 ukers sykemelding da NAV allerede har punkter for evaluering av sykdomsløpene.
Sykemelding er ofte folks første møte med denne typen velferdsordninger og gir føringer for de forventinger de har. Sykepenger innbefatter ikke andre styrte tiltak. Det er god dokumentasjon for at jo lengre en er borte fra arbeid, jo vanskeligere er det å komme tilbake.
En strengere praksis i NAV-systemet i relasjon til folketrygdens bokstav vil sannsynligvis føre til at en må åpne for annen type ytelse til den store gruppen som i dag sykemeldes på basis av symptomer. Denne typen ytelse bør da knyttes opp mot å være i arbeid eller arbeidstrening. Slik vi ser det bør det ikke være slik at de beste ytelsene er knyttet opp mot fremvisning av sykdom og funksjonstap, mens man mister dem hvis man faktisk fremstår friskere og mere funksjonsdyktig.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Regjeringen har som mål at flere skal være i arbeid og færre skal motta stønader, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan støtte opp om målet.
Det stilles krav om sykdom som vilkår for en rekke av folketrygdens ytelser – blant annet ved krav om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Ved vurderingen av om det foreligger sykdom i lovens forstand, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sykdomsbegrepet er dynamisk i den forstand at innholdet vil forandres over tid i samsvar med utviklingen innenfor legevitenskapen mv.
I vurderingen av om vilkårene for rett til ytelse er oppfylt må det foreligge en diagnose, men diagnose alene vil isolert sett være underordnet. Det vesentlige i denne sammenhengen vil være hvilke konsekvenser helsetilstanden har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet, til tross for sine helsemessige begrensninger. Det er arbeidsevnen som er viktig - ikke hvilken type diagnose man har. To personer kan ha samme diagnose, men likevel helt ulike muligheter til å klare å jobbe.
Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer kan ikke godkjennes som sykdom, og gir ikke grunnlag for rettigheter til ytelser fra folketrygden. Slike problemer kan imidlertid i enkelte tilfeller være årsak til at bruker utvikler sykdom, for eksempel en psykisk lidelse.
Dersom det foreligger en symptomdiagnose, blir bevisspørsmålet viktig. Rent bevismessig vil det være mer problematisk å kunne slå fast at sykdom foreligger, når dette ikke kan bekreftes av objektive funn.
Regjeringen har iverksatt flere tiltak som skal bidra til å heve kvaliteten i sykmeldingsarbeidet og redusere sykefraværet. I april 2016 lanserte vi et nytt faglig verktøy for sykmeldere, et beslutningsstøttesystem, som inneholder anbefalinger om sykmeldingslengde, arbeidsbelastning og gradering ved ulike diagnoser. Dette er et nytt virkemiddel for å oppnå mer likebehandling og forutsigbarhet i sykmeldingsprosessen. I tillegg har Regjeringen igangsatt flere forsøksprosjekter for å prøve ut tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. I Hordaland har det nylig blitt gjennomført et forsøk hvor personer som har vært sykmeldt i seks måneder eller mer, blir innkalt til ny medisinsk vurdering av en ny lege. Gjennom forsøket skal man bl.a. undersøke om dette tiltaket kan øke tilbakeføringen til arbeid. Innen IA-samarbeidet er det også iverksatt en rekke forsøk med hensikt å prøve ut tiltak som kan bidra en reduksjon i sykefraværet. Resultater fra forsøkene vil foreligge i løpet av 2017 og 2018.
Det pågår et kontinuerlig arbeid med å forbedre og forenkle sykmeldingsarbeidet, i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og i mai 2015 ble ny sykmelding basert på elektronisk løsning lansert. I den nye løsningen er det innebygd en funksjonalitet som gjør at dersom symptomdiagnose er oppført som sykmeldingsgrunn, blir sykmelder spurt om det er mulig å korrigere til sykdomsdiagnose ved henholdsvis 12 og 39 ukers sykmelding. Per januar 2017 er den nye løsningen for sykmelding tatt i bruk av om lag halvparten av alle sykmeldere, og innen utløpet av inneværende år forventes andelen å ha økt til om lag 90 prosent.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at departementet har hatt på høring forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Departementet foreslår der blant annet å tydeliggjøre at sykdom (skade eller lyte) må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen for å få rett til arbeidsavklaringspenger.
For øvrig har jeg ikke vurdert det slik at det er behov for å endre Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av sykdomsvilkåret i folketrygdloven.