Svar
Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 20. desember 2016 med spørsmål fra stortings-representant Marit Nybakk om grunnlaget for forsvarsministerens beslutning om ikke å dele ut medaljer for innsats under andre verdenskrig.
På grunnlag av anbefalingen fra det historiefaglige prosjektet som har gjennomgått tildelinger av nasjonens tre høyest hengende krigsdekorasjoner; Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, har regjeringen besluttet å ikke tildele nye slike medaljer for innsats under andre verdenskrig nå. Regjeringen ser ikke grunnlag for å overprøve anbefalingen og den historiefaglige gjennomgangen som ligger til grunn for denne. Skulle senere forskning avdekke ny kunnskap, vil dette naturligvis kunne lede til nye konklusjoner
Prosjektgruppen har bestått av historikerne førstelektor Sven-Erik Grieg Smith (2011-2014), Kjetil Henriksen (2011-2016), Sindre Weber (2011-2016) og PhD Eirik Brazier (2014-2016). Prosjektgruppen har arbeidet i fem år (2011-2016) med å kartlegge dekorasjonspraksis, samt inndele og identifisere kategorier av innsats og hendelser gjennom krigsårene. Tusenvis av arkivsaker og hundrevis av personmapper er gransket. Etterhvert ble det klart at manglende dokumentasjon var den største utfordringen. Forsvarsdepartementet oppfordret derfor i 2015 publikum til å sende inn dokumenterte forslag til kandidater som en mente oppfylte kriteriene for krigsdekorasjon for å sikre et bredest mulig grunnlag for undersøkelsene.
På dette grunnlaget er det vurdert hvorvidt det bør tildeles nye dekorasjoner for andre verdenskrig. Prosjektgruppen har utarbeidet en grundig og solid faglig fundert rapport som konkluderer med at det ikke bør tildeles ytterligere krigsdekorasjoner. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av historikerne dr.philos. Lars Borgersrud, PhD Synne Corell og lektor Arvid Petterson. Referansegruppen har på forespørsel gitt råd knyttet til prosjektets utredninger i februar 2013 og våren 2016. Referansegruppen har stilt seg kritisk til konklusjonen. Rapporten er behandlet i Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd (FDDR). FDDR støtter historikerprosjektets anbefaling.
1.Historikerprosjektets gjennomgang
Utgangspunktet for etableringen av Forsvarsdepartementets historikerprosjekt i 2011 var behovet for å undersøke om det finnes grupper eller personer som på grunn av hemmelighold, manglende kunnskap eller politiske forhold var forbigått ved tildeling av våre tre høyest rangerte krigsdekorasjoner. Disse tildeles for innsats langt utover det man kan forvente, og kravene til dokumentasjon har vært svært strenge helt siden dekorasjonene ble innført. Følgende kategorier av innsats er undersøkt: felttoget i Norge i 1940, handelsflåten, utefronten, militær motstand (herunder Milorg og kommunistiske sabotasjegrupper), kvinner i den militære motstanden, sivil motstand, partisanene i Finnmark, Finnmarks frigjøring, og de som kjempet og falt for Norges sak.
Det er med jevne mellomrom framsatt påstander om at det er skjevheter mellom gruppene med hensyn til hvordan de er dekorert. De påstandene som oftest blir fremmet er at partisaner og kommunistgrupper er underdekorert i forhold til Milorg, at krigsinnsatsen i Nord-Norge er underdekorert i forhold til krigsinnsatsen i Sør-Norge, at krigsseilerne ikke er dekorert, og at kvinner er dekorert lavere enn menn for samme innsats. Historikerprosjektet har ikke funnet tilstrekkelig hold i noen av disse påstandene.
Når det gjelder den første påstanden, medfører denne ikke riktighet. Etter en selvpålagt beslutning i Hjemmestyrkenes Råd i 1946 frasa Milorg seg dekorering. Bakgrunnen var at en hemmelig militær organisasjons arbeid i sin karakter er vanskelig å dokumentere, og oppfatningen om at alle solidarisk løp den samme risiko. For hele hjemmefronten, inkludert Milorg, kommunistiske motstandsgrupper og partisaner, er dokumentasjon om enkeltpersoners innsats enten meget tynn eller helt fraværende. Årsaken til dette ligger i selve virksomhetens karakter: Illegal motstand i et land besatt av en brutal okkupant må nødvendigvis baseres på strengt hemmelighold. Regjeringen mener derfor det er riktig at alle deler av hjemmefronten behandles likt når det gjelder dekorering. I motsatt fall er det fare for å skape urettferdighet, fordi det ikke vil la seg gjøre å framskaffe dokumentasjon som fører til at alle enkeltpersoners innsats blir vurdert på samme grunnlag.
Det er tildelt mer enn 40 000 dekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Det hevdes ofte at det ble tildelt forholdsvis færre dekorasjoner for innsats i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Det er riktig at ett krigskors til Hæren for innsats i Narvik-avsnittet kan fortone seg som lite. På den annen side er det totale antall krigskors til Hæren for felttoget seks. I Nord-Norge sloss ca. 10 000 mann i to måneder. I Sør-Norge sloss nær 40 000 mann i én måned. For St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen er antallet tildelinger større. For disse kan forfordeling av innsats i én bestemt landsdel ikke påvises. Det står like mange kjempende bak hver krigsmedalje tildelt i sør som i nord.
Partisanene er ikke tildelt norske krigsdekorasjoner. Partisanene var nordmenn som flyktet til Sovjetunionen, gikk inn i sovjetiske militære styrker og løste etterretningsoppdrag i det okkuperte Norge. Praksis var slik at den som på egen hånd gikk i tjeneste i en alliert avdeling var vertslandets ansvar også hva gjaldt dekorasjoner, enten avdelingen var Royal Navy, US Army eller Den røde armé. Derfor fikk enkelte norske offiserer avgitt til britisk tjeneste norske dekorasjoner, mens nordmenn som selv gikk i britisk tjeneste, ikke fikk det. Mange nordmenn i alliert tjeneste gjorde en svært god innsats, og ble også dekorert med henholdsvis britiske, amerikanske og sovjetiske dekorasjoner. Prinsipielt gjør disse forholdene dekorering av partisanene til et sovjetisk anliggende på samme måte som for nordmenn som var i tjeneste hos andre allierte. Enkelte av dem er også tildelt sovjetiske dekorasjoner. I tillegg foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på hva den enkelte gjorde under tjenesten. Dette peker i retning av at individuell dekorering ikke vil være i samsvar med prinsippet om likebehandling, men i stedet kunne bidra til urettferdighet.
Enkelte partisaner og kommunister ble åpenbart urettmessig utsatt for mistenkeliggjøring på grunn av politiske forhold under den kalde krigen. Det er svært beklagelig. Det vil imidlertid ikke være mulig å rette opp politisk mistenkeliggjøring fra den kalde krigen med å dekorere partisaner og kommunister i dag. Dette har primært med dokumentasjonsproblemene å gjøre. Eventuelle nye tildelinger vil dermed kunne stå i motstrid til prinsippet om likebehandling av enkeltpersoner og grupper og skape skjevheter og opplevelse av urettferdighet.
Nasjonen bør likevel gi, og har også gitt, uttrykk for anerkjennelse av den innsats partisanene gjorde. H.M. Kongen uttalte i sin tale ved partisanbautaen i Kiberg i 1992:
«Det kalde forhold mellom øst og vest fikk større personlige konsekvenser her i fylket enn i andre deler av landet. I dag bedømmes det sovjetiske systemet historisk sett som et forfeilet politisk forsøk, men jeg er redd vi urettmessig kan ha påført enkelte store personlige belastninger i skyggen av den kalde krigen.»
Manglende dekorering er ikke det samme som manglende anerkjennelse. Regjeringen er opptatt av å gi anerkjennelse til alle som bidro til seieren over aksemaktene under andre verdenskrig. Forsvarsdepartementet har hedret de kommunistiske sabotasjegruppene Pellegruppa og Osvaldgruppa med sølvfat og offisielle markeringer med lunsj. Pellegruppa har i tillegg blitt markert i Oslo Rådhus. Det er også satt opp et monument over Pellegruppa på Aker Brygge. Forsvarsdepartementet har videre gitt anerkjennelse til partisanenes innsats gjennom tilskudd til forskning om partisaner og bidrag til en ny museumsutstilling om partisaner i Kiberg. Regjeringen har også etablert og finansiert et såkalt gaveprofessorat i 2016 som ledes ved Universitetet i Tromsø. Dette vil videreføre forskningen om andre verdenskrig og ha krigen i Nord-Norge som fokus.
Handelsflåten under Nortraship var en del av dekorasjonsinstituttet helt fra begynnelsen. Nortraship var Norges mest betydningsfulle bidrag til de alliertes seier. Krigsseilerne gjorde en viktig og krevende innsats for Norge og den allierte sak. For det er de også dekorert. Krigsseilerne fikk de første, og de fleste, krigsdekorasjonene.
Ingen norsk kvinne er tildelt Krigskorset med sverd. Én norsk kvinne er tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Sammenlignet med dekoreringer til norske menn er dette en ubalanse. Det kan likevel ikke påvises at dette skyldes vektlegging av kjønn i dekorasjonspraksisen. Det synes som om kvinner er dekorert på linje med sine mannlige kolleger for samme innsats, og at det som begrenset kvinners militære deltakelse var datidens kjønnsrollemønstre.
2.Regjeringens beslutning
Dekorasjonssystemets integritet og forsvarspolitiske betydning bygger blant annet på at hver enkelt tildeling er tydelig begrunnet med henvisning til konkrete handlinger, at de baseres på fyllestgjørende dokumentasjon og at de følger statuttenes strenge krav til tapperhet og/eller ledelse. De skriftlige kildene er mangelfulle og de fleste tidsvitnene er gått bort. Eventuelle nye tildelinger vil derfor måtte baseres på hendelser som det er vanskelig å dokumentere. Historikerprosjektets konklusjon er at det ikke kan påvises at det er begått systematiske skjevheter når det gjelder tildeling av krigsdekorasjoner. Regjeringens vurdering er derfor at forsøk på å rette opp mulig urettferdighet i dekorasjonene etter andre verdenskrig i stor grad vil bli basert på tilfeldigheter og dermed skape ubalanse. I verste fall kan hele dekorasjonssystemets troverdighet bli svekket som en konsekvens av en slik prosess.
Et dekorasjonssystem kan aldri bli fullt ut rettferdig. Det er krevende å korrigere eventuelle skjevheter i dekorasjonspraksis knyttet til begivenheter som ligger to generasjoner tilbake i tid.
Basert på historikerprosjektets klare anbefaling og tydelige konklusjoner mener derfor regjeringen at det ikke skal tildeles ytterligere Krigskors med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen for innsats under andre verdenskrig nå. Det vil ikke være riktig å politisk overprøve den klare historiefaglige anbefalingen. Skulle senere forskning avdekke ny kunnskap, vil denne naturligvis kunne lede til nye konklusjoner.
Historikerprosjektets arbeid vil bli formidlet i en bok om praktiseringen av det norske dekorasjonsregimet. Denne ferdigstilles i februar 2017 og offentliggjøres i forbindelse med en fagkonferanse. I tillegg vil det bli utarbeidet en bok basert på de mange hittil ukjente fortellingene om enkeltpersoners innsats som har framkommet gjennom prosjektet. Regjeringen ønsker å vise anerkjennelse til de mange heltene hvis innsats faller utenfor dekorasjonssystemet, men der innsatsen likevel var svært betydningsfull, og gjøre fortellingene kjent for et bredt publikum. Prosjektet har således bidratt til å kaste nytt lys over mange glemte hendelser og helter. Regjeringen innførte også i 2015 en minnemedalje som tildeles nålevende norske og utenlandske sivile og militære som anerkjennelse for innsats i motstandsbevegelsen, holdningskampen eller under farefullt og belastende redningsarbeid i forbindelse med krigshandlinger. Denne minnemedaljen videreføres.