Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til næringsministeren

Dokument nr. 15:433 (2016-2017)
Innlevert: 19.12.2016
Sendt: 20.12.2016
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 03.01.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det er økende omfang av henleggelser av politianmeldte saker i serveringsnæringen og da særlig knyttet til internt svinn blant ansatte.
Kjenner statsråden til dette og hva vil statsråden gjøre for å sikre at kriminalitet i arbeidslivet tas på alvor av politiet?

Begrunnelse

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det er økende omfang av henleggelser av politianmeldte saker i serveringsnæringen og da særlig knyttet til internt svinn blant ansatte. Nylig fikk jeg blant annet høre om en konkret bedrift som har 40-50 underslagssaker hvert år og hvor man i 80 prosent av tilfellene har fått muntlig og skriftlig tilståelse fra den ansatte. Likevel opplever bedriften at saken blir henlagt på grunn av kapasitetshensyn hos politiet. Henleggelsen blir påklaget til statsadvokaten, men blir endelig avslått.
Et stort omfang av slike henleggelser er alvorlig da dette kan gi et signal om taus aksept av arbeidslivskriminalitet. I tillegg kan det gjøre det vanskeligere for bedrifter som ønsker å drive lovlig og som tar dette alvorlig. Dette kan også føre til at færre anmelder da det uansett ikke fører til noe.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Alvorlig økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet, representerer en økende trussel mot samfunnet og fundamentet for velferdsstaten. I Prop. 1 S (2015-2016) klassifiseres både grove integritetskrenkelser og grov profittmotivert kriminalitet som alvorlig kriminalitet. Dette fremgår også i tildelingsbrevene til Den høyere påtalemyndighet og Politidirektoratet.
Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som er utarbeidet i dialog med partene i arbeidslivet, inneholder en rekke tverrdepartementale tiltak på feltet.
Jeg finner grunn til å bemerke at underslag eller tyveri begått av egne ansatte faller utenfor hva som defineres som arbeidslivskriminalitet. Mange av lovbruddene vil heller ikke anses som grov økonomisk kriminalitet. Sakens alvorlighetsgrad vurderes først av påtalemyndigheten ved påtaleavgjørelsen, og senere eventuelt av domstolen.
Vår virksomhetsstyring rettes inn mot overordnet nivå for styring i tråd med prinsippet om mål- og resultatstyring. Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for blant annet den faglige ledelsen og ressursfordelingen til politidistriktene, mens riksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten og har fagansvar for etterforskningen av straffesaker, herunder behandling og prioriteringer av sakstyper.
Politimesteren har ansvaret for å prioritere tildelte ressurser på beste måte innenfor tildelte rammer. Politidirektoratet har tidligere opplyst til departementet at politiet til enhver tid må gjøre strenge prioriteringer i henhold til overordnede føringer. Saker som gjelder grov profittmotivert kriminalitet, herunder alvorlig arbeidslivskriminalitet, skal prioriteres. Dette vil kunne innebære at mindre grove saker kan få lavere prioritet.
Ut fra foreliggende statistikker er det ikke mulig å se hvor stor andel av anmeldelser fra serveringsnæringen som henlegges. Henleggelser av straffesaker med kjent gjerningsmann er uansett ikke en ønsket situasjon, og kan svekke tilliten til politiet. Riksadvokaten har i oktober 2016 gitt retningslinjer som regulerer adgangen til henleggelse på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet mv. Det presiseres der at adgangen til henleggelse av saker med kjent gjerningsmann er meget snever, samt at det kreves mer for å kunne henlegge av kapasitetsgrunner i saker der fornærmede er privatpersoner eller bedrifter enn der det er forvaltningsorgan som kan benytte alternative sanksjoner.
Avslutningsvis nevner jeg at nærpolitireformen inneholder flere viktige tiltak som vil legge til rette for styrking av politidistriktenes kapasitet. Blant annet vil opprettelse av felles straffesaksinntak i politidistriktene være en viktig støtte til straksetterforsking og politiarbeid på stedet.