Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1618 (2015-2016)
Innlevert: 19.09.2016
Sendt: 20.09.2016
Besvart: 26.09.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hvilke planer har statsråden framover når det gjelder å øke andel søsken som får vokse opp sammen etter omsorgovertakelse, og hva har statsråden til nå gjort av tiltak?

Begrunnelse

Det må være et mål for barnevernet og fosterhjemsomsorgen at flest mulig søsken skal vokse opp sammen etter omsorgsovertakelser. Det må gjøres tiltak og legges planer som sørger for at dette skjer. Disse barna har ikke tid til å vente. Regjeringen har lovet å arbeidet for at flere søsken skal få vokse opp sammen, men en undersøkelse gjort av SOS-barnebyer viser at situasjonen for 2016 er uendret.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Som oftest vil det være til barnets beste at barn som er under barnevernets omsorg har kontakt med sine søsken og får vokse opp sammen med dem. Søsken kan ha positiv innflytelse på hverandres læring, utvikling og atferd. Forskning kan tyde på at søsken som får bo sammen, har færre emosjonelle og atferdsmessige problemer enn søsken som er splittet i forskjellige fosterhjem. For mange barn er kontakten med søsken viktigere enn kontakt med foreldre. Men i enkelte tilfeller er det ikke til barnets beste å ha kontakt med søsken. Søsken kan ha ulike behov eller de kan påvirke hverandre negativt. Om søsken skal bo sammen eller ikke etter en omsorgsovertakelse, må alltid vurderes individuelt og konkret.
Ifølge undersøkelsen som representanten viser til, skilles 6 av 10 søsken når de er under barnevernets omsorg. Tallene er hentet inn av Ipsos på oppdrag fra SOS-barnebyer. Undersøkelsen gir oss kun informasjon om andelen barn som ikke bor sammen med sine søsken. Den sier ikke noe om tallene er basert på en vurdering av at barnas beste ville vært å bo sammen sine søsken. Uansett er det likevel grunn til å anta at flere barn enn i dag burde hatt mer samvær med sine søsken.
Å bedre fosterhjemsomsorgen, ved blant annet å øke andelen barn som kan bo sammen med sine søsken der det er til det beste for barna, er viktig for meg som barneminister. En viktig årsak til at mange søsken ikke får bo sammen er sannsynligvis at det er vanskelig å finne fosterhjem som ønsker og har mulighet til å ta imot flere barn. Særlig gjelder dette når flere enn to søsken skal flytte samtidig. Å ha omsorgen for flere barn er krevende, og dersom fosterforeldre skal være villige til påta seg en slik oppgave, må hjemmet få gode rammer med tilrettelagt hjelp og oppfølging. Bedre og mer forutsigbare rammer for fosterhjem som har omsorg for søsken, kan bidra til at flere fosterforeldre ønsker å påta seg en slik omsorgsoppgave. Retningslinjer for vurderingen av forsterkningstiltak, med anbefalinger for hvilke tiltak som bør settes inn for å skape gode rammer for hjem som har omsorg for flere barn, kan gjøre at flere fosterforeldre vil påta seg omsorgen for søsken.
En stabil oppvekst handler ofte om å ha kontakt med sine søsken. Når søsken ikke bor sammen, skal barneverntjenesten legge til rette for samvær når hensynet til barnet ikke taler mot det. Tilstrekkelig rekruttering og god nok oppfølging, både av faglig, praktisk og økonomisk art, er viktig for å bidra til at barn i fosterhjem får en stabil og god oppvekst. Dette er temaer som vi nå jobber med i etterkant av fosterhjemsmeldingen. I et av Stortingets vedtak ved behandlingen av fosterhjemsmeldingen er Regjeringen bedt om å sørge for at søsken som hovedregel ikke blir splittet ved omsorgsovertakelse, og at det gjøres tiltak som legger bedre til rette for fosterfamilier som tar imot søsken.
Etter flere år med målrettet arbeid for å øke andelen plasseringer i fosterhjem i slekt og nettverk, ser vi nå resultater. Av nye fosterhjem er nå rundt 50 prosent i slekt og nettverk. Dette er en markant økning. Bruk av familieråd og rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk er viktige strategier for at søsken kan fortsette å bo sammen. Å gi kommunene en plikt til å vurdere familieråd eller andre metoder for nettverkskartlegging når barn trenger et fosterhjem, er et av tiltakene i fosterhjemsmeldingen.
Bufdir har i 2016 fått 10 millioner kroner øremerket til en ekstra innsats for rekruttering av fosterhjem. Bedre tilrettelegging av søskenplasseringer inngår i dette arbeidet. I april i år leverte Bufdir videre faglige anbefalinger om barnevernets arbeid med søsken. Anbefalingene er digitalt utformet, og finnes på direktoratet sine nettsider. Informasjon om anbefalingene og link til dokumentet er sendt ut til alle landets kommuner og fylkesmenn.
Barnevernlovutvalget skal om kort tid avgi sin innstilling til utkast til ny barnevernlov. Utvalget har blant annet fått i oppdrag å vurdere behovet for lovendringer når det gjelder partsrettigheter for søsken i barnevernssaker.
Jeg skal også i nær fremtid ha et møte med SOS-barnebyer. Hovedtema for møtet er hvordan vi kan sørge for at flere søsken får vokse opp sammen etter omsorgsovertakelse. Jeg ser frem til å høre nærmere hva SOS-barnebyer tenker og mener om dette.