Begrunnelse

HelseOmsorg21-stratgien slår fast at det er «et betydelig behov og potensiale for økt omfang av forskning og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene». Endring i demografiske forhold gjør at kommunene vil stå overfor store utfordringer for å møte morgendagens helse- og omsorgsbehov.
I de kommende tiårene vil en større andel av helse- og omsorgstjenestene utføres i kommunene, sykdomsbildet vil bli mer sammensatt og pasienter vil bli tidligere utskrevet fra sykehusene.
Norge har forpliktet seg til en målsetting om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme kroniske sykdommer med 25 % innen 2025. Det vil måtte legges større vekt på helsefremmende arbeid, rehabilitering og folkehelseperspektivet. For best mulig å mote disse utfordringene må det satses systematisk og målrettet på kvalitets- og kompetanseutvikling, og det må gjennomføres nødvendige strukturelle tiltak for å legge til rette for økt forskningsaktivitet og innovasjon.
Det er en betydelig skjevhet i ressursbruken innenfor helse- og omsorgsforskningen. For spesialisthelsetjenesten ble det i statsbudsjettet for 2014 øremerket til sammen 628 mill. kroner til forskning i regi av de regionale helseforetakene (RHF). I tillegg velger flere RHFer å finansiere en ytterligere forskningsaktivitet innenfor de ordinære budsjettrammene, samt at de deltar i kliniske studier i samarbeid med eksterne aktører. Tilsvarende finansiering av forskning i kommunesektoren eksisterer ikke. Som en konsekvens av dette er det også naturlig å tro at spesialisthelsetjenesten «drar fra» i form av økende andel personell med formell forskningskompetanse. En manglende finansiering av forskning i kommunesektoren gir interesse- og verdikonflikter som også kan ha etiske implikasjoner.
I tillegg til en svært stor skjevhet i FoU-innsatsen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, er det også en geografisk skjevhet i innsatsen i og med at det er de regionale helseforetakene med universitetssykehus som står for den største delen av forskningen i spesialisthelsetjenesten. Oppland og Hedmark, i spesialisthelsetjenesten organisert som Sykehuset Innlandet HF, får en relativt liten andel av de øremerkede midlene. Det regionale forskningsfondet er magert og kommunene deltar i svært liten grad i kliniske studier og forskning.
Paradokskalt, men heldigvis, har regionen en av de største private aktørene innen kliniske studier i allmennhelse i hele Norge, M3 Helse AS, i sin midte.
Antall kliniske studier med medikament-utprøving er mer enn halvert de 20 siste årene i Norge. Mens medikamentbruken er mer enn doblet. I samme periode har vi gjennomført fastlegereform, sykehusreform og samhandlingsreform i det offentlige. Innsatsen i sykehussektoren har økt fra vel 50 mrd. kr i 2002 til 140 mrd. kr i 2016.